Kommentar

Nationaltheatret åpnet teater­sesongen på hovedscenen i ­januar med Giovanni Boccaccios middelalderverk Dekameronen. Syv av verkets totalt 100 fortellinger ble iscenesatt i et lekent og ­fysisk scenespråk. Blant de første som dukket opp på scenen,­ var Donald Trump – spilt av Anders Mordal, uten hentesveis, men med gjenkjennelige gester. Rett nok handlet historien om en rik og overmodig mann, og rett nok ble Trump tatt i ed som president bare dager før premieren og verden var full av ham. Men likevel.

Et par uker senere hadde ­Eugene Ionescos Kongen dør premiere i Stein Winges regi ved samme teater. Det var ­ingen Trump-parodier denne gangen da kongen, en overmodig mann som har styrt både seg selv og ­riket til grunne, møtte sin skjebne­ i dette absurde dramaet. Men i programmet var regissøren intervjuet og prentet inn Kongens klare paralleller til Trump, som om vi ikke forstod det selv.

LES OGSÅ: Møter pesten med fortellinger

Kakkel