Ukens NRK-debatt om skolepolitikk kan være tankevekk-ende på to måter:
Det å ha eierskap i utdanningspolitikken er så viktig for flere partier at parti- toppene utkjemper slagene selv. Dessuten gjør heldagsskolen nå comeback som ny splitt-sak på området.
For noen valgkamper siden var nettopp heldagsskolen død. Spesielt Aps strateger fant selve ordet heldagsskole så upopulært at de styrte unna ordet i både program og taler.
LES OGSÅ: Merker sykkelkravet fra velgerne
Staten oppdrar
Selv SV brukte i stedet begrepet «Den nye skoledagen», selv om innholdet var det samme: Skole- dag inn i SFO, fysisk aktivitet og skolemattilbud. En opplæringspakke der det offentlige tar ansvaret. Selv lekser er gjort før eleven drar hjem.
For mange ikke-sosialister har slikt offentlig «oppdrageransvar» vært en provokasjon. Spesielt for partiet KrF. Selv om dagens debatt dreier seg mye om prislapper på prosjektet, ligger det ideologisk ilterhet i bunn.
Nå øker støynivået fordi liberale Venstre flytter seg nærmere Ap, og fordi SV bruker heldagsskolen til å redde sitt politiske liv.
Dessuten hever Ap-nestleder Trond Giske stemmen, fordi han ikke vil avstå noe eierskap i skolepolitikk til SV.
LES OGSÅ: KrF-topp avviser samarbeid med Frp i Oslo
Proffene
Ved stortings- valget var helse og nettopp skole de to viktigste sakene for velgerne. Ap og Høyre forsøkte i første valgkampuke å gjøre skole til duell mellom bare de to.
Da gikk alarmen i SV og Venstre. De tar ikke sjansen på å tape rykte som skole- partier. Derfor må lederne Audun Lysbakken (SV) og Trine Skei Grande (V) personlig prioritere debattoppgjør om skolevelgerne.