Tonen fra himmelen

Morgensola varmer veggene på et falleferdig murhus. Noen skrantne oliventrær vokser langs en nedrast steinmur. I det pistrete graset ligger det tomme plastflasker. Det er ikke mye julenatt over omgivelsene.

Men vi er på Betlehemsmarken. På jordet bortenfor oss går en gjeter med sauene sine. På åsen i vest skimtes tårnet på Fødselskirken – bygd over grotten der gjeterne i sin tid skal ha funnet en ung mor og hennes nyfødte barn.

Pilegrimer

Derfor er det så sterkt å synge Deilig er jorden her. Vi er pilegrimer, og denne gamle pilegrimssangen har vi sunget på veien fra Nasaret til Betlehem. Vi har gått gjennom fagre riker på jorden – og målet vårt har vært stedet der himmelen lot seg føde. Nå er vi snart framme.

Slekt skal følge slekters gang. En bestefar kan ikke synge denne strofen uten at bildet av barnebarna stiger fram for det indre øyet. Samtidig kjenner jeg en svak pust fra de som gikk foran meg, foreldre og besteforeldre. Jeg hører til i en lang kjede – en kjede som skal fortsette lenge etter at jeg er borte herfra.

LES OGSÅ: Julesalmen som gjenoppsto

I det unge parets fotspor

Men kjeden går også bakover gjennom århundrene, tilbake til det unge paret som en gang vandret de lange og strabasiøse milene fra Nasaret. Vi har gått i deres fotspor. Vi hører sammen med dem, gjennom barnet som de bar med seg over de steinete åsene og ned de bratte bakkene.

Gjeteren med saueflokken der borte er nesten tidløs. Han kunne vært en av dem som satt og varmet seg ved bålet da det uhørte skjedde at en engel brøt seg inn i vår tilværelse.

LES OGSÅ: Slik oppsto Deilig er jorden

Tonen fra himmelen

Denne natta har jeg ligget ute under stjernene utenfor Betlehem. De tittet såvidt fram gjennom et tynt slør av skyer. Orion, Sirius og Aldebaran blinket ned i soveposen min. De samme som jeg ser i Norge. Og de samme som gjeterne stirret opp på for to tusen år siden.

Jeg ligger og prøver å fornemme tonen fra himmelen. Fred over jorden. En frelser er født. Kan det virkelig være her den lød?

Jeg vet jo at bare noen kilometer unna har det nettopp i disse dager vært guttunger som har tatt kniven i hånden for å få utløp for sitt hat og sin trang til å utrette noe, og som har fått sitt knapt påbegynte liv brutalt avsluttet av kulene.

LES OGSÅ: Julesalmen som ble skrevet for barnet

Kjennes riktig

Jeg kan fornemme alle soldatføtter som har marsjert over denne jorda, alle våpen som har vært brukt akkurat i disse traktene. Finnes det en plett på jorda mindre preget av fred?

Likevel – eller nettopp derfor – kjennes det så riktig å synge pilegrimssangen her. Det gir mening å slutte seg til kjeden av slekter og synge om tonen fra himmelen. Den som aldri skal forstumme.

Vi tror Gud har forlatt oss i denne verdens mørke. Men nå får vi vite at Guds velbehag er hos menneskene, at han er kommet til oss som frelser og barn.

Fryd deg, menneske.