Politikk

Tenker lenger enn 2017

KrF foretrekker nok Høyre og Venstre, men i Ap leser man likevel et signal om langsiktig åpning.

Gjennom et helt år har vi i mediene jaktet på KrFs sentrale folk for å finne ut hvilken vei partiet vil samarbeide etter valget i 2017. Gang på gang er holdningene til fylkeslederne talt opp. Noen ganger har konklusjonen vært et borgerlig samarbeid. Andre ganger har flertallet vært mer åpent for Ap og Sp.

Peker på Erna

Så kom det ­tydeligste signalet hittil for halvannen uke siden: KrFs landsstyremøte peker på Erna Solberg, men lukker døren for å regjere med Frp. Om Solberg etter valget velger Frp, vil KrF mest sannsynlig gå i opposisjon.

Hva Erna Solberg faktisk velger, er det vanskelig å spå. Mange tviler på at hun vil jage Siv Jensen ut av regjeringskontorene mot hennes vilje. Men mye kan være endret etter valget neste år. KrF og Venstres vei til makt, synes nå likevel å være avhengig av Erna Solbergs preferanser.

LES OGSÅ: Både Høyre og Ap trenger KrF

Aps lesning

Men ikke helt. Og det er her Aps lesning av KrFs vedtak blir interessant.

Hva Ap egentlig mener om KrFs siste veivalg, har det vært skrevet lite. Jonas Gahr Støre var varsom med å kommentere. Han har nøyd seg med å konstatere at KrF vil ha regjeringsskifte ­etter valget. Ut over det aksepterer han at KrF peker på Erna Solberg.

Men sannheten er at Aps toneangivende politikere signaliserer at de er rimelig godt fornøyd med KrFs vedtak. Selv om et parti som drømmer om samarbeid med de gule kunne ønsket et litt åpnere vedtak mot Ap, må vi regne med at Gahr Støre og andre Ap-topper skjønner at et åpnere vedtak hadde vært umulig.

Og grunnen er åpenbar: Så lenge­ KrF har en samarbeidsavtale med Høyre og Frp, er det umulig å peke tydelig på Ap. Slike dynamikker forstår man godt i et parti med inngående kjennskap til prosesser og kompromisser i jakten på makt.

LES OGSÅ: Stjerneskudd hopper av KrF etter borgerlig-vedtak

Summen av bevegelser

I Ap ser man derfor på summen av de mange små bevegelsene: For det første har KrF fjernet sin ­garanti om at «et borgerlig flertall, skal gi en borgelig regjering». For det andre ønsker KrF seg et regjeringsskifte etter valget. For det tredje holder de døren litt på gløtt mot Ap.

Slik analyserte en sentral ­Ap-politiker KrFs bevegelse­ de siste tre-fire årene: Etter at Ap hadde sittet lenge i den rødgrønne­ konstellasjonen, var det naturlig for KrF å gå til valg på et regjeringsskifte. Men Erna Solberg valgte Frp. Nå er avstanden til Frp blitt svært tydelig for KrF, derfor har de lukket døren for en felles regjering. Om Solberg ikke vil danne en sentrum-Høyre-regjering, vil det åpne seg en situasjon der Ap vil kunne samarbeide med opposisjonspartiet KrF. Et slikt samarbeid vil kunne føre til noe mer.

LES OGSÅ: Aardal tror KrF vil blø mest mot venstre

Frem i tid

Som et maktorientert parti tenker folk i Ap-toppen lenger enn til valget i 2017. De tenker mange år, og flere valg frem i tid. De vet at hvis Ap skal bidra til å danne regjeringsdyktige alternativer på sikt – må de over tid pleie forholdet til mer enn ett sentrumsparti.

Om de rødgrønne skulle vinne valget – og få rent flertall etter 2017, vil de fortsatt samtale med flere sentrumspartier – blant ­annet KrF. Og ikke uten en felles regjering i tankene – på sikt.

Blant Aps sentrale politikere vet man dessuten at samarbeid modnes over tid. På samme måte som det er motstand mot venstresiden i KrF, er det motstand mot både Venstre og KrF internt i Ap. I Ap er det mange som heller vil samarbeide med SV, og som synes sentrumspartiene er for sidrumpa og tradisjonelle. Derfor har Aps strateger god tid til å bygge stein på stein. På samme måte som Erna Solberg i sin tid jobbet for å få på plass samarbeidet mellom Frp, Høyre, Venstre og KrF.

LES OGSÅ: KrF og Ap har nærmet seg hverandre

Mottiltak fra Erna

Så er det store spørsmålet hvilke mottiltak Erna Solberg og høyresidens strateger vil sette i gang for å forsøke å stoppe en slik sentrum-venstre-prosess. Solbergs store ­utfordring er at hun har et relativt stort fløyparti å ta hensyn til, der en omstridt innvandringsminister blogger foraktfullt om den norske elitemakten og feminist­hegemoniet.

Det er ikke umulig Erna 
Solberg frykter at denne typen ­utspill vil tilta dersom Frp 
blir skjøvet ut av regjerings-
kontorene. Da vil hun få en 
farlig konkurrent. Derfor er 
det ikke ­sikkert Solberg tør å 
velge KrF og Venstre framfor 
Frp.

Derfor handler KrFs frem­tidige valg like mye om Støres og 
Solbergs retning, som Hareides.

Mer fra: Politikk