Kultur

Tar tradisjonen på alvor

Notodden Bluesfestival har kvaliteter langt ut over å underholde.

At festivalen dypt inni Telemarks skoger allerede er rangert som Europas beste bluesfestival, overrasker ingen. Aller minst verdensstjernene, som ikke lar seg be to ganger når de får en telefon fra festivalkontoret i Bok- og blueshuset som har samlet alle byens kulturaktører, inkludert Europas eneste bluesmuseum.

Det imponerende bygget ble en realitet takket være 15 års forberedende arbeid fra arrangørene av bluesfestivalen. Et omfattende bildegalleri av bluesens største navn preger veggene, og de fleste av dem har opptrådt i byen. Artister som senere har spredt ryktet om en festival som tar både musikken og tradisjonen den står i på ramme alvor. Nitidig arbeid, grundighet og ryddighet er fremdeles festivalens varemerke.

Sjelden fornøyd

Årets hovedattraksjon, Robert Plant fra legendariske Led Zeppelin, bød på et av sine sjeldne smil, og takket et tettpakket publikum på 6.000 for den strålende mottagelsen. Da den blaserte superstjernen, en av rockens største perfeksjonister med rykte på seg for sjelden å bli fornøyd, fulgte opp med å takke også arrangøren, var det ingen tvil om at en av populærmusikkens mestselgende artister var mer imponert enn han pleier å være. Og med god grunn.

Plant stod på scenen på slaget 22.00. – til annonsert showtime. Det gjorde så godt som alle artistene. Hvor ofte skjer vel dét, i en bransje hvor tidsskjemaer sprekker som illsinte lemen. Arrangørens klokkeslett i rød skrift på sceneveggen skulle følges. Det visste også publikum, som var på plass i tide. Ingen køer. Heller ikke noe sjenerende fyll, selv om mange hadde ølbegre i hånda. Prating under konserter, som er blitt et stadig større problem for norske arrangører, eksisterte nesten ikke. Ikke på noen konserter. Folk var kommet for å høre musikk, først og fremst. De klappet, jublet, danset, og sang med på refreng som de med all tydelighet kunne.

Lyden satt dessuten som et skudd fra første tone. Ingen skurring eller pipelyder i høyttalerne under noen av konsertene. Av og til var det høyt, men hørselvern ble delt ut ved inngangen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ivaretar særpreg

Notodden Bluesfestival har, i motsetning til de fleste andre store festivaler her på berget, bevart sitt musikalske særpreg. Noen artister står også i en rock'n roll, gospel, soul og folk-tradisjon, men med de samme røttene. Da Juldeh Camara fra Gambia dukket opp på scenen med sin enstrengs gitar midt i Plants rocker «Black Dog», fløt plutselig afrikansk og vestlig musikk i den samme dype kulturelva.

66-årige Plant ga da også fra scenen en både verbal og musikalsk innføring i alt fra Robert Johnsens mørke deltablues, til det han kalte «god religiøs musikk» som låten «Satan Your Kingdom Must Come Down». En grundigere innføring i blueshistorien, ga også Mud Morgenfield, eldstesønnen til Muddy Waters, på byens blueshus. På Notodden bluesfestival skulle musikken nytes, men også læres.

Festivalen har i alle år samarbeidet tett med byens kristne menigheter. I år fylte Dana Fuchs Heddal stavkirke til siste plass, mens den kanskje fremste kvinnelige bluessangere i dag, Shemekia Copeland, stod på programmet i Notodden kirke. At pinsemenigheten i byen fredag ettermiddag bød på Aage Samuelsen-sanger i Reverend Johns blues og gladjazz-pakning, var den naturligste ting av verden.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur