Filosofiprofessor Torstein Tollefsen kritiserer dagens ex. phil ved Universitetet i Oslo. Tollefsen peker på at det religiøse aspektet ved europeisk filosofihistorie er nesten borte. Ikke bare svekker det studentenes mulighet til å forstå tenkerne i deres idéhistoriske kontekst, men det svekker også den generelle religionskompetansen i samfunnet.
Må bestå
Det er fortsatt slik at enhver som vil fullføre en grad ved UiO må bestå ex. phil. Det er dermed et svært viktig fag. Det er et kurs som danner grunnlaget for alle universitetsutdannedes oppfatning om hva kunnskap er og har vært, om vitenskapsteori, og om tenkning i det hele tatt. At den europeiske vitenskapshistorien, fra antikken og fram til Hume, holdt et religiøst verdensbilde som selvsagt, kan ikke ignoreres. Ikke bare utgjør ulike tapninger av religiøs tro tenkerens kontekst, men er også en integrert del av tenkningen selv.
Vitenskapshistorie
Filosofiprofessor Øyvind Rabbås forsvarer imidlertid ex. phil-pensumet med å peke på at det handler om vitenskapshistorie, og ikke om religion. Religion kan man finne i egne fag. Men Rabbås har ingen grunn til å framstille pensum som en slagmark mellom et vitenskapelig og et religiøst verdensbilde. Poenget er jo at det i århundrer har vært ett og det samme. Universitetet selv sprang ut av klostrene, som var datidens kunnskapsinstitusjoner. At dagens vitenskapsteori i en praktisk ateisme ikke forholder seg til Gud, bør ikke bety at vitenskapshistorien skal omskrives.
I dagens samfunn er gudstro og ulike religiøse tradisjoner i vinden som aldri før. I det livssynsåpne samfunnet har religionsutøvelse en naturlig plass i mosaikken.
Relevant
Mot dette bakteppet er det desto mer underlig at samfunnets byggeklosser klipper Gud ut av vår europeiske historie. Det er ikke farlig å snakke om teologi, selv ikke for et delvis sekulært universitet. Tvert imot er det både interessant og relevant. Og det er og blir en del av vår historie, enten man liker det eller ikke.