Nyheter

Sviktende
 skatter

«La Nordsjøens skatter betale folkets skatter» er et slagord fra Fremskrittspartiets barndom. Nå svikter skattene fra Nordsjøen.

Statsbudsjettets hovedhensikt er å sikre at det er sammenheng mellom statens utgifter og inntekter. Slik har det vært helt ­siden det første statsbudsjett ble ­behandlet av Stortinget for akkurat 200 år siden i år. Den nye Grunnloven bestemte at det var de folke­valgte som skulle ha kontrollen over statens finanser – det som under eneveldet hadde vært kongens sak.

Men siden 1947 har Stortinget også behandlet et nasjonalbudsjett. Her er det ikke statens økonomi, men hele landets økonomi som er tema. Det var den mektige finansministeren fra 1945, Erik Brofoss, som introduserte nasjonalbudsjettet. Bak lå Arbeiderpartiets politiske ambisjon: Staten skulle sørge for å styre hele landets økonomi. Statsbudsjettet var et viktig verktøy for det. Nasjonalbudsjettet skulle sørge for at statsbudsjettet hadde den ønskede virkningen.

LES OGSÅ: – Om få år går statsbudsjettet med underskudd. Da vil debatten endre seg.

Dobbelt hensikt

Fortsatt har statsbudsjettet denne dobbelte hensikten. Delvis skal det sørge for nok penger til de mange tiltak staten har påtatt seg ansvaret for – og for å tilpasse inntektene til behovet. Debatten om statsbudsjettet er ofte preget av de som synes de har fått for lite penger – og de som synes det blir for høye skatter eller avgifter.

Men den dagen budsjettet legges fram slipper også økonomene­ til. De snakker gjerne om hvor ekspansivt budsjettet er og om hvordan det vil påvirke slikt som renter og arbeidsledighet.

Men ellers er det lite snakk om budsjettets nasjonaløkonomiske side. Det er det finansministerens oppgave å sørge for – og noe ­embetsverket i Finansdepartementet ser sin ære i å passe på.

Siden oljepengene begynte å strømme inn, har den norske staten vært i den unike situasjon at inntektene har vært mer enn nok til å dekke utgiftene. Det er klart at det da er fristende å si ja til de mange, gode tiltakene som står i kø. Hvorfor være gnien når man har penger nok?

LES OGSÅ: Brende varsler ny bistand

Nå er det slutt

Men bruker staten for mye penger, kan det skapes press i økonomien, som fører til prisstigning, renteøkning og tap av arbeidsplasser. Politikerne har derfor pålagt seg selv en begrensning gjennom handlingsregelen, som setter en grense­ for hvor mye oljepenger som kan brukes. De pengene som blir til overs puttes i sparegrisen Oljefondet.

Men handlingsregelen har ikke vært den begrensningen på statens utgifter som man hadde tenkt seg. Årsaken er at oljeinntektene har vært så store at staten har brukt mindre penger enn handlingsregelen tilsier.

Mens handlingsregelen har skapt inntrykk av forsiktighet, har staten ekspandert voldsomt. I år kommer hver niende krone på statsbudsjettet fra oljepengene.

Men nå er det slutt. Oljeinntekten har stupt. Siv Jensen kommer trolig til å være den første finansministeren som tar penger ut i stedet for å putte dem inn i sparegrisen.

LES OGSÅ: - Vi kan ikke tillate at kirkene våre forfaller

Opp og ned

Tommelfinger­regelen for finansministre er at det skal kjøres en stram budsjettpolitikk i oppgangstider og åpnes opp i nedgangstider. Slik kan staten sørge for at det ikke går for mye opp og ned.

Derfor er det mye som taler for å bruke penger i år. Økonomien trenger å få fart på seg. Arbeidsledigheten skal avhjelpes. Budsjettlekkasjene forteller da også at det skal brukes penger til å ruste opp jernbanen, pusse opp offentlige bygg og til tiltak for å få unge arbeidsledige i arbeid.

Dessuten skal det gis skattelette.­ Delvis fordi bedriftene trenger en håndsrekning, delvis fordi det er regjeringspartienes ideologiske løfte. Det er her debatten kommer til å stå. Arbeiderpartiet vil heller bruke pengene til andre ting. Men det ser ut til å være bred enighet om ikke å øke budsjettet så mye som krisetidene isolert sett kunne gi grunnlag for. Årsaken er de langsiktige utsiktene. Hadde svikten i oljeinntektene vært et forbigående fenomen, kunne vi tatt litt lettere på det. Men alt tyder på at dette er noe som kommer til å vare lenge. Da er det farlig å legge opp til et utgiftsnivå som ikke kan dekkes inn, verken av oljefond eller skatter, om noen år.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ny fase.

Fremskrittspartiet kommer til å styre norsk økonomi inn i en ny fase. Men ikke på den måten som de en gang tenkte seg.

LES OGSÅ: Regjeringen ønsker økt bruk av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter