Nyheter

Svart nåde, hvit dom i Charleston

Nåde, hevn og dødsdom er ikke begreper som går godt i sammen, men i USA er det mulig å ri begge hester.

Den 21 år gamle Dylann Roof blir trolig dømt til døden for kirkedrapene i Charleston i South Carolina for vel en uke siden. Myrderiene var rasistisk motivert, og den hvite­ Roof ­etterforskes for såkalt innenlands­terrorisme. Drapene har rystet USA, og har blant annet satt i gang en debatt om sørstatsflagget fortsatt skal vaie over South Carolina.

Torsdag var det begravelse for to av ofrene. I går reiste USAs president Barack Obama til Charleston for å være til stede i begravelsen til kirkens pastor Clementa Pinckney. Obama kjente pastoren personlig, og Det hvite hus annonserte at presidenten ville holde minnetale for sin politiske støttespiller fra ­demokratene.

Nådens budskap

Når denne kommentaren skrives, er det ikke kjent hva presidenten sa. I det amerikanske samfunnet må det være en krevende øvelse å koble begreper som nåde, hevn og straff. South Carolina er en av de statene som fortsatt har dødsstraff.

LES OGSÅ: To av ofrene i kirkemassakren begravet i Charleston

Da Dylann Roof like etter ugjerningen ble fremstilt for fengslingsmøte, skjedde det noe som overrasket svært mange av de tilreisende journalistene. Noen av de pårørende knyttet til kirken maktet å løfte fram nådens budskap.

Aftenpostens korrespondent i USA, Kristoffer Rønneberg var en av dem som ble grepet:

«De sørgende familiemedlemmene kunne ha skreket, bannet og kastet ting mot skjermen i raseri over det meningsløse masse­drapet. I stedet valgte de, alle sammen, å vise nåde.

Rønneberg sammenlignet hendelsen med rosetoget i Oslo etter 22. juli for nær fire år siden. «Hat ble møtt med kjærlighet. Gjerningsmannen, en ung, ensom mann med forstyrret verdensbilde, fikk ikke tatt den makten han hadde forsøkt å ta», skriver Rønneberg.

En av de pårørende kom med følgende uttalelse: «Vår familie er bygget på kjærlighet. Vi har ikke rom for hat, derfor må vi tilgi. Jeg ber til Gud for din sjel».

LES OGSÅ: – Ville starte rasekrig

Svart hudfarge

Det er mennesker med svart hudfarge som sier dette. Opp gjennom historien er de blitt sett på som mindreverdige. De er ikke bare blitt utsatt for den ene forbrytelsen som skjedde i Emanuel African Methodist Episcopal Church onsdag 18. juni. Gjennom generasjoner har den svarte delen av befolkningen måttet tåle ydmykelser på grunn av sin hudfarge. Likevel har de bevart troen på at kjærligheten rommer voldsomme krefter.

Den tilgivende holdningen til de pårørende setter følelser i sving, men dommerne som skal møte Dylann Roof i rettssalen må forholde seg til de lovene som gjelder. I South-Carolina er lovene blitt formet av dem som ble ansett som kompetente, de med hvit hudfarge, og det var prinsippet «øye for øye, tann for tann» som ble fremhevet. Tar man andres liv, er det naturlig at man selv må bøte med livet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mindreverdig

Det er en mindreverdig holdning, men i USA er det nærmest umulig å bli kvitt dødsstraffen, selv om noen delstater har valgt en mer human vei.

Dødsstraff og fri våpentilgang er prinsipper som amerikanske presidentkandidater unnlater å ufordre i sine valgkampanjer. Det gjør at det er opp til delstatene selv å avgjøre hvilke prinsipper de skal kunne holde seg med. På føderalt nivå skjer det lite bevegelse. Det er for risikofylt for politikere som ønsker å komme i posisjon.

LES OGSÅ: Bibelgruppe ble offer for rasisme og fri våpenbruk

Øye for øye, tann for tann lever også i nordstatene. I Boston i Massachusetts fikk en annen 21-åring forkynt dødsdommen denne uken.

Boston-bomberen Dzjokhar Tsarnajev ba ofrene om tilgivelse da han onsdag møtte dem i retten. Det er første gang han har åpnet munnen.

«Jeg er lei meg for livene jeg har tatt, for lidelsene jeg har påført dere, for skadene jeg har gjort, skader som ikke kan gjøres godt igjen», sa 21-åringen, som sammen med storebroren utførte terrorangrepet mot Boston Marathon for drøyt to år siden.

Om lag 20 pårørende og ofre for terrorangrepet var til stede i rettssalen da dødsdommen ble forkynt. Flere av dem benyttet anledningen til å si noen ord om hva de har gått gjennom.

Usle valg

Patricia Campbell, som mistet sin 29 år gamle datter Krystle, valgte å snakke direkte til 21-åringen.

«Du gikk feil vei. Jeg vet at livet er hardt, men valgene du gjorde er usle, og det du gjorde mot min datter, er motbydelig», sa hun.

Menneskelig sett kan vi forstå at Campbell ordlegger seg som hun gjør, men ordene som de pårørende i Charleston velger å bruke, er det langt større kraft i.

Et samfunn som holder seg med dødsdom fratar mennesket den siste rest av menneskeverd. Det kan ikke et samfunn gjøre.

LES OGSÅ: – Kirken bør åpnes raskt

Les mer om mer disse temaene:

Helge Simonnes

Helge Simonnes

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter