ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Spellemanns sjangervirvar

Artister vil sjelden bli plassert i sjangere. Men Spellemannprisen gir dem stadig nye sjangere – nokså vilkårlig.

ANNONSE
ANNONSE
Kommentar

Torsdagens offentliggjøring av årets Spellemann-nominerte hadde ingen store overraskelser. Mange dyktige artister har fått sine sikkert vel fortjente håndslag fra jurymedlemmer som forhåpentligvis har lett frem og vurdert også mindre kjente artister på mindre selskap.

Problemet er at prisen bruker et virrvar av sjangere, og i tillegg plasserer artistene i sjangre de garantert ikke vil kjenne seg hjemme i. At den amerikanske musikkprisen Grammy opererer med enda flere kategorier enn den norske, er ingen unnskyldning for å diske opp med den samme lapskausen her på berget.

LES MER: Årets beste plater

Ledig plass

Det er fint at Spellemannkomiteen til slutt tok Susanne Sundfør på alvor, og droppet egne kvinneklasser. Men hvis slike klasser var misvisende, så er det sannelig like misvisende med alle sjangerne de nå opererer med. Det kan virke som om Spellemannkomiteen plasserer artister som fortjener en nominasjon der det er ledig, hvis det er fullt i de mer oversiktelige pop, rock, eller country-klassene, og artistene heller ikke er aktuelle som Årets plate eller Årets artist. Grunnen til at det er ledig plass, kan være at jurymedlemmene selv ikke vet hva sjangeren betyr.

Fjorårets Spellemann, Kygo, som overlater solistoppgavene til ulike vokalister, er med albumet Cloud Nine nominert i klassen «pop-solist». Mye kan sies om den internasjonalt kjente musikeren og låtskriveren fra Bergen, men noen solist er han ikke.

LES MER: Savner Ragas råskap

Indieforvirring

Moddis glimrende poprock-album Unsongs, er av uforståelige grunner nominert i vise-klassen. Og Jenny Hvals Blood Bitch, også et godt album, er nominert i indie-klassen?

At begrepet indie ble brukt om såkalt alternativ engelsk og amerikansk rock på 1980-tallet, var mest for å definere de små plateselskapene som ga ut musikken. Gikk artistene til større selskap, var det brått slutt på indiemerkelappen. Å bruke indiebegrepet under Norges største musikkbransjefeiring i 2017, er bare forvirrende.

At rapperen Cezinando har fått tre Spellemann-nominasjoner er sikkert greit. Den ene nominasjonen er i klassen «urban».

Rekk opp hånda de som vet hva urban er for noe.

ANNONSE
Kommentar

Torsdagens offentliggjøring av årets Spellemann-nominerte hadde ingen store overraskelser. Mange dyktige artister har fått sine sikkert vel fortjente håndslag fra jurymedlemmer som forhåpentligvis har lett frem og vurdert også mindre kjente artister på mindre selskap.

Problemet er at prisen bruker et virrvar av sjangere, og i tillegg plasserer artistene i sjangre de garantert ikke vil kjenne seg hjemme i. At den amerikanske musikkprisen Grammy opererer med enda flere kategorier enn den norske, er ingen unnskyldning for å diske opp med den samme lapskausen her på berget.

LES MER: Årets beste plater

Ledig plass

Det er fint at Spellemannkomiteen til slutt tok Susanne Sundfør på alvor, og droppet egne kvinneklasser. Men hvis slike klasser var misvisende, så er det sannelig like misvisende med alle sjangerne de nå opererer med. Det kan virke som om Spellemannkomiteen plasserer artister som fortjener en nominasjon der det er ledig, hvis det er fullt i de mer oversiktelige pop, rock, eller country-klassene, og artistene heller ikke er aktuelle som Årets plate eller Årets artist. Grunnen til at det er ledig plass, kan være at jurymedlemmene selv ikke vet hva sjangeren betyr.

Fjorårets Spellemann, Kygo, som overlater solistoppgavene til ulike vokalister, er med albumet Cloud Nine nominert i klassen «pop-solist». Mye kan sies om den internasjonalt kjente musikeren og låtskriveren fra Bergen, men noen solist er han ikke.

LES MER: Savner Ragas råskap

Indieforvirring

Moddis glimrende poprock-album Unsongs, er av uforståelige grunner nominert i vise-klassen. Og Jenny Hvals Blood Bitch, også et godt album, er nominert i indie-klassen?

At begrepet indie ble brukt om såkalt alternativ engelsk og amerikansk rock på 1980-tallet, var mest for å definere de små plateselskapene som ga ut musikken. Gikk artistene til større selskap, var det brått slutt på indiemerkelappen. Å bruke indiebegrepet under Norges største musikkbransjefeiring i 2017, er bare forvirrende.

At rapperen Cezinando har fått tre Spellemann-nominasjoner er sikkert greit. Den ene nominasjonen er i klassen «urban».

Rekk opp hånda de som vet hva urban er for noe.

ANNONSE