Politisk varsel om stor rasfare

Sjelden endres nemlig velgerstrømmer så markant som på målingen Norstat har gjort for Vårt Land siste uken av januar. Bakgrunnsmaterialet er tøff kost for dagens regjering.

Sp er månedens vinner. Partiet rykker frem 2,3 prosentpoeng til en oppslutning på 8,6. KrF får en stjernesmell og synker hele to prosentpoeng til laveste nivå siden sommeren 2014. Hareide-partiet lander på 4,2 – altså helt i nærkontakt med sperregrensen. Endringene er statistisk sikre.

Sjelden fangst

En stor årsak til KrFs fall er Sp. Norstats bakgrunnstall gir en dramatisk fortelling fra norsk hverdagspolitikk:

Sp tapper KrF for over 15.000 velgere og Høyre for nesten like mange. Frp for 10.000 og Venstre for 12.000.

At Sp jafser så mye samtidig fra de fire i dagens borgerlige samarbeid, er nytt i Vårt Lands målinger. Bakgrunnstall det siste året viser at Sp hyppig har hatt hentet 6-8.000 velgere fra Ap, og tidvis noe tilsvarende fra enten Høyre, Frp, KrF eller Venstre.

Men Sp har aldri forsynt seg så kraftig som nå. Overgangene er med på å bringe Sp til et nivå partiet ikke har hatt på Vårt Lands målinger. Bestenotering fra år 2002 til nå har vært 8,2 prosent i oktober 2007.

LES OGSÅ: Slik gikk det i forrige måling – KrF i knallform

Helt andre «flytvelgere»

Vårt Lands måling kan være et dramatisk langtidsvarsel om rasfare for Erna Solbergs regime. For materialet viser med all tydelighet at Sp faktisk flytter store velgergrupper fra blå til rød side i politikken. Da vil blå regjeringsmakt ryke.

Distriktsopprøret kan altså gi oss en annen type «flytvelgere» ved høstens valg – ikke bare strømmene mellom Ap og Høyre.

Illojalt i KrF

Opprøret tapper altså Sps distriktspolitiske «fetter» – KrF – sterkt. KrF taper dessuten nær 15.000 velgere til Ap. I desembermålingen fikk KrF hele 6,2 prosent og partifolk jublet for «julegaven». Gallupløftet kom etter budsjettseiere, trygg landing av regjeringsdebatt, fravær av homostrid og debatt om julebudskap og tradisjoner.

Men nå er oppslutningen igjen på nivået etter Knut Arild Hareides deltakelse i Pride-marsjen i fjor sommer. En lojalitet på bare 58 prosent er illevarslende foran et valg, og hos Norstat er det et lavmål. Vanligvis pleier KrF å ha lojalitet på godt over 70 prosent.

KrFs ras har ingen sikker forklaring. Men hendelsen som har profilert partiet mest mens målingen ble tatt opp, er budskapet fra Knut Arild Hareide knyttet til partiets landskonferanse: «Erna må velge mellom Frp og sentrum» – i VG-intervju ledsaget av bilder av ham og «Ap-Støre».

LES OGSÅ: Vraket Eriksen til ny kamp i nord

Stille hos store

Hadde det vært valg nå, ville dagens fire samarbeidspartier manglet ett mandat på fortsatt flertall. Høyre og Frp går litt frem – 0,6 og 0,3 prosentpoeng. Ap holder seg på 34-tallet, men hadde trengt KrF på laget i tillegg til Sp/SV for å kunne danne en noenlunde stødig regjering.

Men på denne målingen er både Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Rødt inne med ett mandat hver. Med et slikt resultat kan Ap danne regjering uten KrF – men grunnlaget er kaotisk.

Som på mange målinger vippes et stødig blått eller rødt flertall av om Venstre og SV er over eller under sperregrensen. Hadde Venstre vært over, ville det uløst ekstramandater nok til å gi Solberg-regjeringen flertall.

LES OGSÅ: Frykter et mer verdiliberalt Høyre

Grønn bunnkamp

At Ap ville øke skattene, var dominerende kampsak mellom dem og Høyre/Frp i forrige uke. Men skattesnakket gir knapt galluputslag, kanskje bortsett fra hos Venstre? Partiet får for første gang på lenge tilbake lyserøde velgere som flyktet til Ap etter valget. Men Venstre er ellers så lekk at det lander på 3,5 prosent.

Når Miljøpartiet De Grønne (MDG) med 3,6 igjen er større enn Venstre, kan sperregrensen igjen være innen rekkevidde for MDG i høst. Valgkampen kan bli en grønn bunnkamp – der både SV med 3,8 prosent, MDG og Venstre slåss for sitt politiske liv.

(Vurderingen av partiet Rødts mandat for styrkeforholdet falt ut i papiravisen, men er med i denne nettversjonen)