Nyheter

Kaci Kullmann Five var både fornyer og skikkeligheten selv

Etter tre års kamp mot sykdommen måtte hun gi opp.

«Da Kaci seilte inn i Høyres ledelse, var det mange som opplevde Høyre som et parti for forrige generasjon, et parti som satt fast i gamle problemstillinger. Kaci og hennes samtidige var med på å åpne Høyre for nye problemstillinger og nye standpunkter.»

Dette skrev jeg da Kaci Kullmann Five gikk av som partileder i Høyre i 1994. Da var hun bare 43 år, men hadde allerede en lang politisk karriere bak seg.

Abortsaken

Inn i Høyres ledelse kom hun i 1977, som leder for Unge Høyre. Det var første gang Unge Høyre valgte en kvinne som leder. Og med det fikk Høyre en som var for selvbestemt abort inn i ledelsen. Der var hun alene. Fire år senere hadde flertallet i Høyre skiftet til hennes standpunkt - og hun var blitt stortingsrepresentant.

Dette var årene da Høyrebølgen fosset inn over vårt politiske landskap. Partileder Erling Norvik forsto betydningen av å trekke den unge og talentfulle kvinnen fram, og sammen tegnet de to en helt ny Høyreprofil som bidro sterkt til at nye velgere strømmet til.

På landsmøtene først på 80-tallet framsto Kaci som leder av opposisjonen mot statsminister Kåre Willoch, særlig i miljøsaker. Hun var blant pionerene for å drive fram naturvern som en Høyresak.

Lojal politiker

Men noen opprører var hun ikke. Snarere var hun en svært skikkelig, lojal og hardt arbeidende politiker. Hennes varemerke var hårspennen - og da Høyre brukte et stylet bilde av henne uten hårspenne i en valgbrosjyre, forlangte hun bildet fjernet.

Hun ble handelsminister i Jan P. Syses regjering i 1989, og håndterte regjeringens vanskeligste sak: Forholdet til EU og forhandlingene om EØS.

Kaci ble tidlig spådd som partileder, ikke minst da Arbeiderpartiet fikk kvinnelig leder i 1981. Hun ble også nestleder i 1983, men det var først etter Jan P. Syses avgang i 1991 at hun ble leder. Partiet var i krise, og trengte en som kunne samle og bilegge konflikter.

Kaci-effekt

Resultatet var den såkalte «Kaci-effekten»: Høyre fikk et løft på meningsmålingene etter at hun overtok. Men 90-tallet var en vanskelig tid for Høyre, og det var en tung bør å være leder. Valget i 1993 var et nederlag, og Kaci ga beskjed om at hun ville prioritere familien. Da valgperioden på Stortinget gikk ut, forlot hun politikken til fordel for det private næringsliv.

I 2000 kom hun inn i Nobelkomiteen som varamedlem. Hun ble fast medlem i 2003, og leder i 2015. Da hadde hun allerede fått kreft, og etter tre års kamp mot sykdommen måtte hun gi opp.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter