Norske pressefolk har ikke glemt at Frps Anders Anundsen i valgkampen for to år siden var så misfornøyd med dekningen i Tønsbergs Blad at han brente avisen offentlig.
Så setter han seg selv inn i en slags journalistrolle og drar med seg embetsmenn i justissektoren inn i en skrytevideo. Den høster reaksjoner fra «propagandavideo» og «nordkoreansk» til «pinlig», «klamt» og «ufrivillig komisk».
LES MER: Anundsen får pepper for «skrytefilm»
Skadefyd
Det hadde nok kommet reaksjoner selv om forhistorien med Tønsbergs Blad ikke hadde ligget der som bakteppe. Men journalister er ikke bedre enn andre folk. Heller ikke de unngår skadefrydens mekanismer. Oppslagene blir deretter.
Det prinsipielle i saken er hvordan en statsråd kan bruke embetsverket i et departement med underliggende etater. I de konkrete sakene er det opplest og vedtatt at gode embetsmenn skal være lojale mot statsråden.
Men det noe helt annet når de blir bedt om å delta i en kampanjevideo for å synliggjøre Frps politikk på justisområdet rett foran kommunevalget. Det oppleves som valgkamp, og embetsmenn blir tildelt roller de ikke skal ha.
LES MER: Anundsen angrer ikke på videoen
Anders Anundsen har vært den statsråd som hyppigst innkalles til Stortinget for å forklare sine handlinger. Når Stortinget åpner i oktober, må han forberede seg på nok et besøk i nasjonalforsamlingen. Opposisjonens politikere er alltid opptatt av å svekke en statsråd, og de trenger ikke be mediene om at saken gis oppmerksomhet.
Hovedpersonen selv tenker nok at han er blitt medienes hakkekylling. Men han har gjort sitt beste for å bli det. Det virker som om den joviale vestfoldingen sliter med rolleforståelser.