Nyheter

Shoyn lang nit gezen

Overskriften betyr «lenge siden sist». Nå dukker jiddisch opp igjen.

I høst arrangerer Jødisk Museum i Oslo kurs i jiddisch, og det er de ikke alene om. Over hele verden – også i Israel – har interessen for språket øket kraftig.

En kan ikke unngå å høre klezmer-musikk uten å bli slått av den melankolske stemningen som preger selv de livligste melodiene. På samme måte bærer også det jiddische språket med seg en melankoli – der jødefolkets kollektive erfaringer nærmest blir en selvstendig etymologisk faktor.

LES OGSÅ: Skal avsløre hva jøder og muslimer synes om hverandre

Jødisk identitet

Dette er språket til et folk som tilpasset seg hvor de kom, men aldri fikk lov til å bli integrert. Grunnlaget er høytysk og ordforrådet ble endret etter stedene jødene måtte reise videre til. Samtidig hadde det stabile elementer fra den religiøse hebraiske tradisjonen. Fordi det ble skrevet med hebraiske bokstaver kunne jøder kommunisere med hverandre uten å bli forstått av andre. Slike særpreg medvirket til at den jødiske identiteten overlevde.

Nettopp denne identiteten ble ikke tålt. Derfor er jiddisch også språket som nesten ble utslettet – fordi brukerne ble det. Den nye interessen for språket bærer i seg en protest mot antisemittismen.

LES OGSÅ: «Omstridt hellig grunn»

To språk

Men det jiddische språket symboliserer også en splittelse i det jødiske folket. Da sionismen – ideen om opprette et jødisk nasjonalhjem i det britiske mandatområdet Palestina – oppstod på slutten av 1800-tallet, ble hebraisk etablert som sionistenes språk. Jiddisch var språket til ikke-sionistene, internasjonalistene, og senere for israelske jøder som ikke anerkjente deler av den sekulære staten Israel.

Det er en mulighet for at den fornyede interessen for jiddisch også henger sammen med en revitalisering av det førsionistiske standpunktet: Det er ikke nødvendigvis slik at det geografiske Israel er enhver jødes egentlige hjemland. Kanskje er drømmen om Sion bare en religiøs drøm som minner om de kristnes tusenårsrike.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Presset identitet

Svært mange jøder over hele verden har sterke bånd til staten Israel. Uroligheter og problemer i Midt-østen kan være med på å svekke disse båndene. Jøder flytter ikke lenger bare til Israel, de flytter også fra landet.

Det siste tiåret har jeg litt for ofte hørt europeiske jøder nærmest unnskylde sine bånd til Israel. Sionisme som ideologi blir mer og mer kontroversielt, og forbundet med fordrivelse og undertrykkelse av palestinerne. I virkeligheten er det ikke noe annet enn grunnideen bak staten Israel: Jødenes har et hjem: det landet de alltid har bodd i.

Dersom debatten om palestinernes situasjon har medvirket til at jøder ikke tør være prinsipielle sionister, er det dypt tragisk. Jøder skal kunne bære med seg hele sin kulturelle og religiøse identitet med stolthet. At denne identiteten også er knyttet til Israel må tolereres på linje med all annen religiøs identitet.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter