Shimon Peres var Israel personlig

Shimon Peres har vært president, statsminister, utenriksminister og forsvarsminister i Israel. Han fikk Nobels fredspris for sitt bidrag til Oslo-avtalen med palestinerne, men var også en av hovedarkitektene bak bosettingspolitikken. Alt gjorde han ut fra sitt engasjement for den jødiske staten.

Szymon Perski var født 2. august 1923 i Vishnyeva i det som i dag er Hviterussland, men som da tilhørte Polen. Han ble sterkt influert av sin bestefar, som var rabbiner, og skal ha opponert mot at foreldrene ikke tok troen alvorlig nok.

Ble oppdaget tidlig

Bestefaren ble brent inne i byens synagoge i 1941, og også de fleste av slektningene ble offer for holocaust. Shimon Peres og familien hadde emigrert til Israel i 1934, og unnslapp.

Som tenåring sluttet Shimon Peres seg til en kibbutz, og ble tidlig oppdaget av Arbeiderpartiets leder David Ben Gurion. Peres sluttet seg til den jødiske militærstyrken Haganah - som ble til den israelske hæren etter at staten var opprettet. I 1952 ble han ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet. Han jobbet hardt for å skaffe den nye staten et sterkt forsvar, og sto blant annet for avtalen om kjøp av jagerfly fra Frankrike og for byggingen av atomvåpenanlegget i Dimona.

Historisk valgnederlag

Han gikk inn i politikken i 1959, og ble valgt til Knesset for Ben Gurions parti. I 1969 ble han medlem av regjeringen. Han og Yitzhak Rabin kjempet om å overta som ledere av partiet etter Golda Meir i 1974. Rabin trakk det lengste strået, og ble partileder og statsminister. Peres ble forsvarsminister, men ble partileder to år etter da Rabin måtte trekke seg etter en skandale.

Peres ble dermed den Arbeiderpartilederen som hadde ansvaret i det historiske valgnederlaget da Likud overtok som ledende i israelsk politikk - noe som skulle forandre landet. Men Peres ble statsminister i 1984-86 som følge av en maktdelingsavtale med Likud.

Oslo-avtalen og fredsprisen

I 1992 var Rabin tilbake som statsminister etter en valgseier, og nå med Peres som utenriksminister. Peres nære medarbeider Yossi Beilin tok initiativet til forhandlinger med palestinerne i Oslo, og Peres støttet ham. De fikk overtalt Rabin til å godta Oslo-avtalen, som altså ga dem begge fredsprisen.

Etter drapet på Rabin i 1995 ble Peres igjen statsminister, men tapte valget for Benyamin Netanyahu i 1997.

Alltid omstridt

På 70-tallet hadde Peres tatt initiativet til de første bosettingene på den okkuperte Vestbredden. Senere har Peres sagt at dette var hans livs feilsteg. Han har vist til at Ben Gurion hadde klokskap til å godta en deling av landet for å realisere en jødisk stat, og har støttet en palestinsk stat nettopp for å bevare Israel som jødisk og demokratisk stat.

Shimon Peres var alltid omstridt. Høyresiden lastet ham for Oslo-avtalen og fredsprosessen, mens fredsbevegelsen mistrodde ham for hans fortid som hauk og bosettingsstrateg.

Han ble likevel respektert, og var stort sett utenfor de skandalene som preger israelsk politikk. I 2007 ble han valgt til landets president, og brukte stillingen til både å tale Israels sak i utlandet og formane sine landsmenn til å satse på fred og samarbeid med palestinerne.

Utenfor Israel nøt han stor respekt. Han var en israeler slik vi gjerne vil ha dem - en forkjemper for en jødisk stat som bringer velsignelse til sine naboer.