Savner nazivenner

Som tillitsvalgt i Forsvaret måtte jeg av og til bringe videre mannskapets klager over maten. Jeg følte meg alltid skamfull over at det gikk an å være så smålig når vi ble ganske pent behandlet – tatt i betraktning at vi var i det militære.

Noe av samme følelsen oppsto da Anders Behring Breiviks klager over torturen han blir utsatt for i fengselet gikk over skjermen. Det merkelige er at han ikke skjønner at han gjør seg selv til en vits. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse var vel en av diagnosene han fikk under den forrige rettssaken. Den må ha hatt noe for seg.

LES OGSÅ: «Det er ikke for Anders Behring Breiviks skyld vi har en rettssak. Det er for ofrenes skyld. Og for vår»

Savner meningsfeller

Men selv om terroristen kastet bort både sin og rettens tid på å klage på bagateller, var det ikke dette som var hovedsaken hans. Når han hevder at myndighetene forsøker å ta livet av ham, så er det isolasjon fra menneskelig kontakt han argumenterer med.

Det hadde vært troverdig dersom han hadde vist at han virkelig savner kontakt med andre mennesker. Men det er ikke det han gjør. Han savner å kunne skrive brev til likesinnede. Og han ville gjerne ha mulighet til å få seg en ektefelle – forutsatt at hun er nazist.

LES OGSÅ: Bruker retten som teater

Breivik ser ikke noe poeng i å ha besøk fra faren sin. Heller ikke fra andre slektninger. De har jo distansert seg fra ham. Han avviser med forakt å ha besøk av psykiater, og betrakter besøksvennen fengselet har skaffet ham som en påvirkningsagent fra myndighetene.

Det er heller ikke kommet fram noe som tyder på at han føler behov for å ha fellesskap med de andre innsatte.

Demokrat

Nei, det er muligheten til brevveksling med nazister han savner. Ikke minst folk som er dømt for rasistisk motiverte drap, i likhet med ham selv. Han savner muligheten til å bygge en bevegelse. Og han vil samle underskrifter til å registrere et politisk parti.

Ja, for han sier faktisk at han har omvendt seg i fengselet: Nå tror han på demokratiet. Han så sine meningsfeller i Gyllent Daggry gjøre det bra i valget i Hellas, og plutselig så han ikke lenger behovet for å beseire sosialistene ved å skyte dem.

LES OGSÅ: Mente han burde hatt kirkens støtte

Samtidig står han fram som nazist, og sier han skjulte nazismen under anti-islamisme under rettssaken. Nå sier han at han har vært nazist siden han leste Mein Kampf som 12-åring.

Hvilken av hans mange iscenesettelser av seg selv vi skal tro på, er ikke godt å si. Men påtalemakten får en lett jobb med å bevise at han fortsatt er farlig.

LES OGSÅ: Breiviks omvendte verden

Skuespillet

Hvorfor blir vi så ikke spart for hele skuespillet? Mange gjør seg nå lystige over oss i pressen, som på den ene siden skriver om hvordan Breivik utnytter rettsaken til å fremme sin sak, samtidig som vi fyller spaltene med bilder av ham.

Det er lett å ironisere over hvordan medielogikken tvinger fram at vi danser etter Breiviks pipe. Men alternativet med å føre saken for lukkede dører, er ikke noe bedre. Dette er den viktigste og største kriminalsak i Norge etter krigen, en sak som har rystet hele samfunnet. Da er viktig at rettstatens prinsipper følges til punkt og prikke.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Et av de viktige kriteriene for en rettsstat, er åpne rettsprosesser så sant det er mulig. Det skal ikke kunne oppstå myter om hva som foregår i våre rettssaler. Det skal være etterprøvbart for alle.

Heldigvis framstår nå Breivik så latterlig at det er vanskelig å tenke seg at noen opplever ham som en leder å flokke seg bak. Det viser seg igjen at åpenhet tross alt er best i møte med totalitære tanker.