Nyheter

Sannhetens Ånd

Den dypere loven avdekkes gradvis. I fortellingen om den kanaaneiske kvinnen er det Jesus som får en nødvendig korreks.

Jeg tror Jesus ville anerkjent homofile ekteskap, uttalte Jimmy Carter (90), fredsprisvinner og forhenværende amerikansk president, i august.

Har han rett i det? Ville Jesus gitt sin velsignelse til kirkelig vigsel av likekjønnede par? Vel, dersom vi kunne ringe tilbake til den historiske Jesus og spørre ham til råds, ville svaret definitivt vært nei. Bare å stille spørsmålet ville antagelig vært så hinsides Jesu forståelseshorisont at han ikke engang ville oppfattet problemstillingen.

Så da er vel den saken grei? Nei, for dette kan åpenbart ikke gjentas ofte nok: Jesus er et historisk situert menneske – begrenset av sin tid og sine omgivelser. Derfor er det en hel del ting han ikke vet. Som alle andre er han nødt til å spørre seg frem her i verden: «Hvem rørte ved klærne mine?» (Mark 5, 30). Jesus spør fordi han vil vite.

LES OGSÅ: Spår reservasjonsras i Bjørgvin

Av samme grunn finnes det også eksempler på at Jesus nærmest irettesettes (eller i alle fall fanges av egne ord). Som i fortellingen om den kanaaneiske kvinnen som ber ham om hjelp. Først ignorerer han henne, så sammenligner han henne med en bikkje: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» (Matt 15, 21-28)

Men kvinnen er standhaftig og snur metaforen mot ham: «Men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres». Da skjer det noe: Jesus lar seg bevege. Han ser noe han tidligere var blind for, og justerer kursen i overensstemmelse med Den dypere loven om menneskets skapelses­gitte likeverd.

I artikkelen «The Best Christian Argument for Marriage Equality Is That the Bible Got It Wrong» argumenterer Brandon Ambrosino for at dette er et vesentlig motiv i historien om den kanaaneiske kvinnen. Når Jesus fremstår i all sin menneskelige uvitenhet, minner han oss om sin egen begrensning; at han – som alle jordens bundne treller – er omsluttet av og prisgitt sin tids ideer og (vrang-)forestillinger.

Dette har betydning for dagens debatt om likekjønnet vigsel. For enkelte er saken grei: Paulus er ikke til å misforstå: «Dom over hedenskapen»!

Mot et slikt syn finnes det i hovedsak to innvendinger, begge med utgangspunkt i mennesket som et historisk situert tidsvitne.

LES OGSÅ: Menighet vil reservere seg mot likekjønnet vigsel

Den første handler om at Paulus snakker om noe annet når han refererer til homofili. At han er ukjent med det vi i dag kaller «legning», og uten konseptuell forståelse for at det kan finnes noe sånt som et kjærlighetsfylt og gjensidig forpliktende forhold mellom to likekjønnede.

Det andre argumentet kan oppsummeres slik: Formålet med Paulus er ikke å spekulere i hans motiver og beveggrunner, men å lese tekstene hans. Igjen og igjen. Tekster som overskrider forfatterens begrensede utsyn og historiske bevissthetsnivå, og som gradvis åpenbarer «lovens dypere mening». Fordi de er inngravert med en guddommelig koldnål. Nettopp slik kan Paulus overskride sin egen tidshorisont – fordi brevene hans har en kime av større innsikter enn han selv kan overse.

Fiksfakserier for å sno seg unna Paulus’ klare bokstav? Tvert om. Møtet med den kanaaneiske kvinnen demonstrerer at selv Jesus var nødt til å lære, vokse og modne for å nærme seg Den ­dypere loven. I dette ligger et løfte om at sannhetens fylde utfolder seg gjennom historiens gang: «Jeg har ennå mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten.» (Joh 16,13)

Så kan man spørre seg: Hvem er den kanaaneiske­ kvinnen i dag? Tja, Jimmy Carter var kanskje inne på det?

Håvard Nyhus, Kommentator og skribent

LES OGSÅ: Spår reservasjonsras i Bjørgvin

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter