Politikk

Sandbergs godblunk

Per Sandberg toner ned konfrontasjonene med sentrum. Ett år før valget er det fellesskap og lagspill som gjelder.

På Frps pressekonferanse denne uken ble både Per Sandberg og Siv Jensen spurt om partiets forhold til sine samarbeidspartnere i sentrum. Fire dager tidligere hadde Venstre-leder Trine Skei Grandes ønsket seg en borgerlig regjering uten Frp, etter valget i 2017.

LES OGSÅ: Frp-topper vil droppe Venstre og KrF

Overraskende nok svarte Per Sandberg svært diplomatisk. Han ville hverken kritisere Venstres ønske om å kaste ut Frp, eller KrFs åpne holdning til samarbeid begge veier etter neste valg. I løpet av intervjuet ble det klart at Sandberg har lagt til side sin tøffe tone mot KrF og Venstre. Ifølge ham selv, reiser han nå rundt i eget parti med et fredsbudskap, der felles seiere og samhold på borgerlig side står i fokus.

Dessuten hevder Sandberg at han også tar Ap-leder Jonas Gahr Støre i forsvar: Han ber folk slutte å hetse Ap-lederen.

Endret strategi

Sandbergs nye linje er åpenbart et brudd med hans tidligere strategi som vaktbikkje og «ombudsmann» på vegne av alle frustrerte på Frps grasrot. Mens partileder Jensen lenge har vært diplomatisk og samarbeidsorientert, har Sandberg kranglet og angrepet både Venstre og KrF en rekke ganger.

Så hard var frontene da det ble spekulert om Sandbergs skulle inn i regjering, at representanter for sentrumspartiene nektet å kommentere. Derimot valgte enkelte å ta ut frustrasjonen i sosiale medier. Venstres pressesjef Jan Christian Kolstø tvitret blant annet: «Sandberg som innvandringsminister? Etter å ha beskyldt samarbeidsparti for terror og massedrap av kvinner og barn?»

Hendelsen Kolstø viser til, er trolig den mest omtalte konflikten mellom Sandberg og sentrumspartiene. På direkten i NRK gikk Sandberg hardt ut mot KrF og ga dem deler av ansvaret for rekruttering av fremmedkrigere og dermed også IS' terrorvirksomhet. Samme kveld sprakk det for Knut Arild Hareide på Dagsnytt 18. Der tordnet han mot Sandberg: «Min tålmodighet er i ferd med å ta slutt. Nå er det nok, Per Sandberg!»

LES OGSÅ: Frp klar til å ta et jafs av kirkefondet

Sentrum på vippen

Når Sandberg åpenbart har byttet strategi, er grunnene trolig flere. Noen vil mene at Siv Jensen og Erna Solberg gjorde et smart grep da de fikk Sandberg inn i regjering, og lot han smake regjeringsmakt. Dermed har han en egen drivkraft for at denne regjeringen skal lykkes.

Den aller viktigste grunnen er likevel at det har begynt å sige innover Frp at det snart bare er et år igjen til valget. Skal de blåblå fortsette i regjering, trenger de minst ett støtteparti i sentrum. Velger Venstre og KrF å fristille seg, kan dette få alvorlige konsekvenser for Frps videre regjeringsdeltagelse.

Sentralt i regjeringssystemet blir det nikket samtykkende til at Frp nå i større grad forstår at de trenger støtte i sentrum, og derfor ønsker å innta en mer forsonlig rolle. Men det blir også pekt på at Frp nå gjør det godt på målingene og dermed fremstår mer rause enn et sentrum som sliter. Denne situasjonen kan snu til det motsatte.

LES OGSÅ: KrF, Venstre og Ap stoppet blåblå likestilling

Overraskelse

Med bakgrunn i denne analysen er det vanskelig å vite hvor lenge Per Sandberg og Frp vil holde på sin nye raushet mot sentrum. Om Frp får seg en trøkk på meningsmålingene, kan Sandberg igjen få behov for gi sentrumspartiene et spark. Dessuten har innvandrings- og integreringsminisiter Sylvi Listhaug meldt at det kan komme nye innstramninger på asylfeltet. Hvis dette skjer kan konfliktnivået raskt akselerere. For verken Per Sandberg eller Siv Jensen lovet å endre selve politikken for å tekkes sentrum. Sandbergs myke linje handler mer om retorikk enn politikk.

På den ene siden må ingen undervurdere hva respekt og en god tone kan bety i et samarbeid der konflikt og utskjelling har vært en sentral ingrediens.

Nå oppfordrer Per Sandberg både Frp-ere og andre samarbeidspartnere til å trappe ned hetsen og fokusere på felles punkter og samarbeid. Hvis dette skjer kan man komme i en situasjon der samarbeidet blir målt på politisk likhet, avstand og gjennomslag.

Når faktisk politisk gjennomslag blir målt og veid, er det fint at partene har respekt for hverandre. Men på den andre siden er det ikke sikkert at det er nok. I det store regnestykket.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk