Nyheter

Russefeiring helt alene

Fyllesyke barn er ikke det verste.

I hele mai har norske russeforeldre vært redde for ungdommene sine. For drikkepress og grøfte­fyll, for holdningene i gjengen, for press og ­påvirkning til å gjøre ting man angrer på. Og de har snakket om det.

Ikke fullt så mange har snakket om frykten foreldre kan ha for at deres barn ikke er med på dette. Om smerten en mor eller far kan oppleve ved å se vinflasken stå uåpnet i skapet. Ikke fordi festingen er positiv i seg selv, men fordi årsaken er ensomhet. Dessverre «var det ikke plass» i russebilen denne gangen heller. Dessverre ville ingen være sammen med ham, han passet visst ikke inn.

Heller et barn med et par tilfeller av hodepine dagen etter, enn et barn som har fått selvtilliten brutt ned i løpet av videregående. Et barn som har opplevd å bli avvist av de andre, ikke bare én gang, men hver gang. Etter hvert blir skammen en del av identiteten.

LES MER: – Jeg kunne fint klart meg uten ett norsk vårfenomen: Russen

Lue uten knuter

I går fortalte en mor om sønnens ensomme russe­feiring i Aftenposten. Han hadde tatt sjansen og kjøpt utstyret. Natt til 17. mai satt han hjemme og spilte data. Lua var uten knuter.

LES MER: Derfor godtar russejentene å bli sexobjekter

Det er noe hjerteskjærende og håpløst over et slikt rop om hjelp. Morens forslag om å gjøre feiringen billigere, om å male russesykler istedet for russebiler neste år, vil nok ikke skape revolusjon. Oppfordringen til å «prøve å få med alle» vil kanskje appellere til noen få. Men de fleste vet at det ikke fungerer på den måten. Vennegjengens inkluderings- og ekskluderingsmekanismer har dype årsaker. Hjelpetiltak har en tendens til å stigmatisere i stedet for å hjelpe.

LES MER:

Følg oss på Facebook og Twitter!

Knut Olav Åmås har ensomhet øverst på sin liste over tabuer i 2015. Du kan stå fram med mye, men ikke med erfaringen av å stå utenfor. For det er jo alltid din egen feil, det er noe galt med deg, er det ikke?

Derfor var det håp i leserinnlegget til russemammaen likevel. Hun brøt tabuet. Kanskje flere våger å gjøre det samme? Det er viktig, for det er så mange ensomme ungdommer der ute. Smerten og skammen kan prege dem livet ut. Eller de kan få motet tilbake og våge å prøve igjen.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter