Nyheter

Retten til å synde

All religiøs motstand mot homofili kan ikke skjæres over én kam.

Jeg har sjekket Facebook-profilene til mine kristne bekjente. Det ble ikke noen massiv «Je suis homo»-­erklæring fra dem etter Orlando-massakren. Svært få av dem har lagt inn regnbueflagget i profilbildet.

Også på Facebook-sidene til mange muslimer er tilbakeholdenheten påfallende.

Det er ikke noen tvil om at man er rystet over terroren. Samtidig mener mange av dem at homofil praksis er synd. Dermed tilhører man etter noens mening feil side.

Det ble tydelig på Facebook-siden til en annen bekjent. Noen timer etter at nyheten ble kjent skrev han: «Du som kaller ­homofili en synd (...) bør tenke deg om. Indirekte er du med og legitimerer vold og terror.»

Slike ytringer kan få tradisjonelle religiøse til å holde seg lavt.

Jeg forstår utblåsningen. Det er lov til å være affektert etter en slik hendelse. Særlig hvis man er homofil selv, og har opplevd hets og hat fra religiøse. Men påstanden er svært uheldig.

LES OGSÅ: – Skytedramaet var et angrep på oss som gruppe

Demokratisk uenighet

All religiøs motstand mot homofili kan nemlig ikke skjæres over én kam. Den spenner fra moderat, liberal privatkonservativitet til ekstrem fanatisme.

Noe av det som kjennetegner et liberalt samfunn er retten til å være uenige i etiske spørsmål. Vi dyrker denne uenigheten, vi demonstrerer, skriver leserbrev og diskuterer så fillene fyker.

At noen mener at noe er galt, har ingenting med legitimering av vold og terror å gjøre. Tvert imot er diskusjonslysten forankret i vår demokratiske tradisjon. Her har du frihet til å være deg selv så lenge du ikke tar fra andre den samme friheten.

Norske konservative kristnes syn på homofili er godt innenfor denne kategorien. De aller fleste tar avstand fra alvorlig diskriminering. Hatefulle ytringer forekommer bare i marginale miljøer.

Vil straffe synd

Orlando-terroren representerer det motsatte ytterpunktet. Mens de fleste terrorangrep helt eller delvis kan forklares med politisk motivasjon, er dette et av de få med et tilsynelatende klart religiøst utgangspunkt. Omar Mateen ønsket å straffe en spesifikk gruppe: Mennesker han mente førte et umoralsk liv.

Det er stort sett bare religiøse terrororganisasjoner og deres sympatisører som uttrykker slike motiver. Vi snakker ikke om mange i prosent, men dessverre mange nok til at verden oppleves mer utrygg enn på lenge.

De aller fleste av verdens ­religiøse, uansett religion, ­mener det er galt å ta saken i egne hender, slik Omar Mateen gjorde. En enkeltperson har ikke rett til å bruke­ slik makt. Derfor vil de kalle handlingen for selvtekt og terror.

LES OGSÅ: Alle kjenner noen som er homofile

Støtter undertrykkelse

Likevel har mange av dem holdninger som legitimerer ­angrep på homofile. De støtter­ undertrykkelse og brudd på menneskerettighetene.

Mange av disse bor i ateistiske stater, andre i land med lange kristne tradisjoner. Islamske land utmerker seg påfallende negativt.

Et testspørsmål er hvordan man behandler sine homofile. Noen islamske land har bestialske dødsstraffer for dette, andre strenge fengselsstraffer, men også «kristne» land som Etiopia, Kenya og Uganda straffer homofili med mange år bak lås og slå.

Slike straffer er fjernt for de aller fleste kristne i Vesten. Derimot har muslimske ledere altfor ofte nølt når de er blitt spurt om sitt syn. De har gjerne svart at de forholder seg til lovgivningen i Vesten. De ønsker ikke at homofili skal være forbudt her. I et ideelt samfunn, derimot...

Årsaken er blant annet at islam har sitt åndelige tyngdepunkt i den delen av verden som har stått lengst unna både opplysningstid og demokrati.

Slik vil det antakelig være lenge. Like fullt er det interessant å se hvor kort tid vestlige muslimer har brukt på å orientere seg i en ny retning. Mohammad Usman Ranas bok Norsk islam er et godt eksempel.

LES OGSÅ: Solberg om Orlando-skytingen: – Forferdelig

Nyanser

Foreløpig har vi ikke spurt kristne innvandrere hva de mener om homolovgivingen i sitt opprinnelsesland. Antakelig ville vi fått mange urovekkende svar.

Kirkene de kommer fra støtter i mange tilfeller strenge straffer for homofili. En del av disse kirkene samarbeider forresten med norske misjonsorganisasjoner.

Da jeg for et par år siden spurte flere norske misjonsledere om dette, hadde de en nærmest bevisstløs holdning til problemet. Den eneste organisasjonen som arbeidet med saken var Norsk Luthersk Misjonssamband – ironisk nok den organisasjonen som tydeligst tar avstand fra likekjønnede ekteskap.

Dette er bare ett av mange ­eksempler på hvor nyansert bildet er.

Stigmatisering av religiøse menneskers seksualetikk er ikke veien å gå for å bekjempe hatvold. Trusselen er ikke uenighet, men viljen til å skade mennesker som har et annet syn.

Følg kommentator Alf Gjøsund på Facebook.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter