Nobelkomiteens leder Kaci Kullmann Five pekte derimot flere ganger i sin tale på nettopp det religiøse aspektet, og spesielt da samarbeidet på tvers av religiøse skillelinjer.
Hun tegnet et konfliktbilde der en truende borgerkrig ble avverget ved at man fikk på plass et konstitusjonelt styresett med grunnlovfestede rettigheter for alle, uavhengig av kjønn, politisk overbevisning og religiøs tro.
Dragkamp om grunnlov
Men før Tunisia kom så langt utspilte det seg en dramatisk maktkamp, etter at det relativt moderate islamistiske partiet Ennahda vant det første frie valget i kjølvannet av jasminrevolusjonen i oktober 2011, med 37 prosent av stemmene.
Partiet ledet en koalisjonsregjering som prøvde å få inn flere religiøst baserte bestemmelser i den nye grunnloven, noe som blant annet ville gitt betydelig negative konsekvenser for kvinnenes stilling i samfunnet.
LES OGSÅ: Fredsprisvinnerne fortalte barna om sine drømmer for Tunisia
Mange fryktet økt islamisering, og etter to grufulle politiske attentater reiste det seg i 2013 en protestbølge mot politisk vold, med krav om regjeringens avgang.
Nasjonal dialog gav resultater
Det var her den nasjonale dialogprosessen kom i gang, med de fire viktige sivile aktørene i spissen. Mest av alt fryktet de en farlig splittelse med blodig maktkamp og udemokratisk styre som i Egypt.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Kvartetten ledet forhandlinger i månedsvis før man kom fram til kompromisser, der de religiøse partiene ble overtalt til å moderere sine islamistiske ambisjoner, mot at de fikk medeierskap til den demokratiske utviklingen og den nye grunnloven.
– De som hevder at islam ikke lar seg forene med demokrati eller at islamske og sekulære partier ikke kan samarbeide til fellesskapets beste, kan se til Tunisia, sa Kullmann Five i sin tale til prisvinnerne.
Unngikk religion i takketalen
Prisvinnerne var derimot påfallende forsiktige med å berøre de religiøse konfliktlinjene. De understreket heller respekten for grunnleggende verdier og menneskerettigheter, der man må unngå «alle former for intellektuell og ideologisk isolasjon».
LES OGSÅ: Kvartetten lover å ikke skuffe Nobelkomiteen
Fredsprisvinnerne nevnte så vidt religiøs ekstremisme i samme åndedrag som terrorisme, men talen var forsiktig og brobyggende. Kvartetten unngikk å ta opp så vel grensegangen mot problemfylt islamisme i Tunisia, som myndighetenes innføring av kontroversielle tiltak mot terror, inklusive stengning av mange moskeer. Men på ett annet punkt var prisvinnerne klare: De understreket behovet for en løsning der det palestinske folket får sin selvbestemmelse i en uavhengig stat.
Stenger moskeer etter terror
Tunisia er med sin relativt godt utdannede befolkning og blikk mot Europa et mer sekulært land enn mange i regionen, men samtidig har islam et sterkt fotfeste. Det er rundt 5.400 moskeer i landet, der rundt 400 regnes å være kontrollert av mer islamistiske salafister som har vært på frammarsj etter revolusjonen, hvorav et femtitall muligens kan knyttes til jihadister.
Et sted langs denne aksen går et skille mellom høyst legitim trosutøvelse og misbruk av religion i voldelig og antidemokratisk retning. Tunisiske myndigheter holder seg med 600 ansatte som skal overvåke at imamene i sine taler og retorikk holder seg innenfor loven.
Det er en balansegang på en stram line opp mot religions- og ytringsfriheten, i et land der veien fra håpløshet og arbeidsledighet for mange unge kan være kort til radikalisering, både religiøst og på andre måter.
