Realismetyranniet

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har gjort «godhetstyranniet» til et av sine argumenter. Poenget er at når det å ta mot flyktninger framstilles som den eneste gode handling, blir andre standpunkter gjort umoralske og mindreverdige, om jeg har forstått det rett.

Ordet ble først lansert av professor Terje Tvedt. Utgangspunktet er «godhets-regimet», et begrep som han har utformet i sin forskning på norsk bistand. Tvedt har nettopp publisert artikler fra de siste femten årene om dette temaet i boken «Norske tenkemåter».

Bistandskritikk

Professoren har lenge rettet et kritisk blikk mot argumentene for den etter hvert ganske omfattende norske bistanden. «Norge fremmer ikke bestemte politiske interesser: Norge kjemper bare for menneskerettigheter og de fattige. Norge eksporterer ikke bestemte verdisystemer: Norge hjelper til med å virkeliggjøre universelle verdier», skriver han om hvordan det argumenteres for norsk bistandspolitikk.

LES OGSÅ: «Terje Tvedt hjelper oss å forstå oss selv»

Tvedt mener dette tilslører at Norge som «humanitær stormakt» prøver å forandre verden ut fra våre verdier – som slett ikke er universelle. Og at vi bruker bistand til å fremme vår innflytelse i verden, både økonomisk og maktpolitisk. Norsk bistand framstilles som selve «Den gode handling», og dermed blir den umulig å diskutere, mener han.

Gode bomber.

Det gjelder ikke bare bistanden. Et særlig drastisk eksempel er bombingen av Libya i 2011. Våre bomber ble framstilt som gode bomber, fordi de utelukkende ble sluppet for å redde menneskeliv, mener Tvedt. Men vi deltok i bombingen også for å vise oss som en lojal deltaker i Nato. Og vi bidro aktivt til å avsette Mohammar Gaddafi, uten noen analyse av hva det ville bety for det libyske samfunnet, påpeker han.

LES ERLING RIMEHAUG: «Demokratiet må fremmes med andre midler enn bomber»

Dette er en generell kritikk fra Tvedt: Vi antar at alle samfunn i verden trenger det samme, nemlig menneskerettigheter og norske verdier. Derfor trenger vi ikke å sette oss inn i de spesifikke forholdene i de landene hvor vi griper inn.

Menneskerettigheter, demokrati og like rettigheter for kvinner og seksuelle minoriteter er nemlig ikke universelle verdier, men derimot ganske spesifikke verdier for Norge, eller den norske eliten, mener Tvedt.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Menneskerettighetene

Tilfeldigvis leste jeg Tvedts bok samtidig med Morgenbladets intervju med den egyptiske aktivisten Iyad El-Baghdadi. «Hver gang noen sier at den arabiske våren var mislykket, sier de at vi som har jobbet for den, ikke eksisterer,» sier han – og spør om hvorfor vi har mistet troen på menneskerettighetene når ikke de har gjort det.

Er menneskerettighetene bare for oss i Vesten? Jeg håper ikke det er det Tvedt mener med at våre verdier ikke er universelle verdier. Selv om islamister og andre forkaster dem, må vi kunne kjempe for disse verdiene over alt i verden. Men det betyr ikke at vi skal la være å ta inn over oss de ulike forutsetningene i ulike land og de utilsiktede virkningene våre handlinger kan ha.

Tyranni

Det er når slike kritiske innvendinger ikke er tillatt fordi de forstås som en kritikk av godheten selv, at Tvedt mener det blir et godhetstyranni. Han lanserer det som et analytisk begrep. Men det er lett å gjøre det til et moralistisk begrep. Det er det som har skjedd i den norske flyktningedebatten.

Der settes det opp en motsetning mellom naivisme og realisme. De som vil ta mot flyktninger stemples som godhetstyranner. Og det er egentlig ikke godhet som er drivkraften deres, men selvgodhet.

Flyktningene

Men dette blir akkurat den samme ugyldiggjøringen av argumenter som Tvedt har hevdet godhetsregimet førte med seg. Når man sier at det bare er én form for handling som er realistisk, nemlig å stenge grensene og hjelpe flyktningene der de er, blir alle andre løsninger stemplet som naiv selvgodhet. Da er debatten blitt umulig. En slik tenkemåte må vi kunne kalle et realismetyranni. Akkurat som godhetstyrannen tar monopol på godheten, tar realismetyrannen monopol på hva som er realisme.

Flyktningkrisen er først og fremst flyktningenes krise. Men de forsvinner når debatten handler om å karakterisere hverandres motiver.

[ Har du synspunkter? Bli med i debatten! ]