De siste urolighetene i Jerusalem springer ut av konflikten om jøder som besøker Tempelhøyden. Det er – med rette eller urette – skapt en frykt blant muslimene for at Israel har tenkt å overta Al Aqsa – som er det arabiske navnet for fjellknausen i Jerusalem der to viktige muslimske helligdommer står.
Dette er stedet der jødenes tempel sto fram til det ble ødelagt i år 70. Den såkalte Klagemuren er en del av det som står igjen av dette tempelet. For muslimene er det stedet for Muhammeds himmelfart og Abrahams offer av Ishmael. Klippedomen som er bygd til minne om det, er muslimenes tredje helligste sted etter Mekka og Medina.
LES MER: Ville gjøre Klagemuren til del av moské
Kjøreregler
Etter at Israel erobret Øst-Jerusalem i 1967 har man hatt greie kjøreregler. Israel har kontrollen over den store åpne plassen foran Klagemuren, der jødene ber. Den jordanske kongen bestyrer området oppe på toppen der de muslimske helligdommene ligger. Jøder har lov til å besøke det på linje med andre turister, men de har ikke lov til å be der. Israel kontrollerer hvem som får slippe inn, både muslimer og andre.
Det er jødiske grupperinger som ikke er tilfreds med denne ordningen. Noen arbeider for å reise det tredje tempel. Dette er en ganske liten gruppe, som ikke har særlig innflytelse. Men det er atskillig flere som mener det er urimelig at jøder ikke skal ha lov til å be der, også de som ikke selv kunne tenke seg å gjøre det.
LES MER: – Israel har vunnet kampen
Identitet
Og da handler dette om mer enn religion. Det handler om identitet. Jerusalem og tempelet der har vært sentralt som et symbol for alle jøder gjennom århundrene de ikke hadde tilgang dit. Det var til Jerusalem de lengtet. Og denne lengselen var sentral også for sionismen, selv om det var en sekulær bevegelse som ikke brukte religiøse argumenter.
Derfor opplever israelere det som en fornektelse av deres identitet dersom deres tilknytning til tempelområdet benektes. Dette var et viktig element bak den forrige intifadaen i 2000. Da skapte det stor forbitrelse i Israel at Yasser Arafat nektet for at det hadde stått noe jødisk tempel i Jerusalem. Ariel Sharon demonstrerte Israels rett til området ved et sterkt symbolsk besøk på Al Aqsa. Det utløste de opptøyene som startet den fem år lange intifadaen.
LES MER: Jerusalem er blitt Israels problemby
Muslimsk frykt
Senere har mange israelske politikere, særlig fra høyresida, besøkt Tempelhøyden. Det samme gjør grupperinger fra bosetterbevegelsen og religiøse grupper som ønsker å be der. Dette har skapt frykt blant muslimene for at Israel har tenkt å overta området. Fra tid til annen har det oppstått tumulter i forbindelse med slike jødiske besøk. Israelsk politi og soldater har rykket inn.
Jeg har selv opplevd hvordan ropene har gått i gatene i Nablus om at jødene har angrepet Al Aqsa etter en slik episode. For israelere er dette totalt grunnløs ryktespredning. Men denne frykten er en levende realitet i det palestinske samfunnet.
LES OGSÅ: Israelsk analytiker: «Slutt med fromme oppfodringer om å fornye en død fredsprosess»
Gudsbespottelse
For også her handler det om identitet. For muslimer er det utenkelig at vantro skal kunne kontrollere muslimske helligdommer. Det krenker oppfatningen av islam som den endelige gudsåpenbaringen, som fullkommengjør kristendom og jødedom. Om vantro overtar muslimske helligdommer, er det gudsbespottelse.
Men det krenker også palestinsk identitet. Rollen som forsvarere og beskyttere av den hellige by Jerusalem er en viktig side av palestinsk selvforståelse. Det gjelder ikke bare muslimene, men de kristne. At Israel har overtatt Gamlebyen, er derfor en nasjonal nedverdigelse.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Bosettere
De siste tjue årene har israelske bosettere slått seg til i stadig flere palestinske nabolag i Øst-Jerusalem. Det er liten tvil om at bosetternes mål er å gjøre Jerusalem jødisk. Bevoktningen av de jødiske boligområdene er en stadig kilde til frustrasjon og konflikt.
Palestinerne opplever at jødene er i ferd med å overta deres gamle bydeler. Denne opplevelsen kan få sitt symbolske uttrykk i frykten for at helligdommene skal tas fra dem.
Konflikten om Tempelhøyden er derfor mer enn en religiøs konflikt. Den er et fokuspunkt for striden om hvem som har retten til landet, og den er en kamp om israeleres og palestineres identitet. Med andre ord går dette inn i selve kjernepunktet av striden om Det hellig land.
