Nyheter

Når troll 
sprekker

Det europeiske fellesskapet knaker. Mange mener det er i ferd med å ­legge seg på ryggen. Er det underlig?

Vi er hardt ute. Stater snakker om å melde seg ut av EU, den europeiske økonomien svaier i høye skyskrapere, arbeidsløse fyller gatene med raseri og stinkbomber, filosofer sier at noe reelt demokrati har det ikke vært på lenge og mange opplever en tom, lammende «ensomhet». Torsdag stemte Storbritannia seg «ut». Det går neppe mot sommerferie i EU, som har nok med å holde på hatten.

Advarsel

Når toneangivende filosofer som Giorgio Agamben og André Glucksmann gang på gang tar ordet og forteller oss at krisen i Europa ikke er økonomisk, men kulturell og åndelig, blir de nærmest betraktet som revyartister, som åndssnobber. Agamben påpeker at nivelleringen av kulturelle forkjeller, språk og utryddelse av tradisjoner/religion (som han ser i EU), gjør at folk mister tilhørighet i sitt eget, og han ser at vi går inn i meningsløsheten, hyppigere kalt ensomheten. Han skisserer et nytt, gjenreist Europa som tar hensyn til det som kalles livsformer, det vil si kultur, moralbevissthet, religion, språk og fortid. Denne «elefanten» er i dag i ferd med å nivillere ned fordi det bremser makten. Akkurat som agurken skal ha den samme krumningen og veie nøyaktig det samme. Makten er blitt stor, og for store troll sprekker, forteller eventyrene oss.

LES OGSÅ: Britiske kirkeledere ber britene bli

Ingen maskin

Vi vet jo det - mennesket er ingen maskin, det trives i trygghet og kjente omgivelser, omgitt av religionens farger og kraftfulle fellesskap, av kulturen som er båret frem gjennom slekter – og utviklet med folket, av språket som gir identitet mer enn noe mennesket forholder seg til. Liberale europeiske demokratier er på vei – og har vært det lenge – mot en form for autoritært demokrati, vi er på vei mot det perfekte mennesket, det perfekte liv. Bestemt av andre, av den store stat. Det som ikke passer, plasseres i kassen for «usivilisert» «udemokratisk» eller «umenneskelig». Det store fellesskapet – som, siden det er stort og uhåndterlig – tolererer ikke tanker og livsformer som ikke passer inn i vårt gudsforlatte og materialistiske liv.

Det bør ikke komme som en bombe.

LES MER: Jøder forlater Europa

Det ensomme samfunn

Vår tid er «den ensommes samfunn», om 20 år vil ensomheten i Europa nå epidemiske proporsjoner, hevder britiske forskere ved Brigham Young University etter å ha foretatt en omfattende analyse av forholdet mellom ensomhet og overdødelig. Ensomheten – sier de – vil sannsynlig bli fremtidens store folkehelseproblem. Ensomhet, det er når man ikke kjenner seg igjen, opplever seg overflødig i et altfor stort fellesskap, er glemt og lever som en øde øy i sitt indre med et stort, uoverseilelig hav rundt seg. Den ensomme gir ikke los, han vet det er forgjeves.

Autoritært demokrati

Så lenge mennesket, samfunnet og alt det innebærer, forstås ut fra et materialistisk utgangspunkt, vil det være slik. Resultatet av en sånn samfunnstenkning er at det demokratiet vi kjenner og har dyrket frem i Europa, skifter karakter og blir et slags autoritært demokrati. I motsetning til det liberale demokratiet, som anerkjenner et mangfold av holdninger, tilstander og tanker, har vi – godt skjult, som alltid når slikt skjer – fått et autoritært demokrati, som lever av å redusere andres tanker, følelser og handlinger inn i håndgripelige former og kaller det «sannheten».

Men sannheten er mangfoldig.

LES OGSÅ: Slik er Europas høyrepopulisme

Museumsgjenstand

Det euro­peiske «fellesskapet» – jeg skriver ordet i anførselstegn – er stort. Noe av det første som vippes av banen for å få fart på det hele, er den brysomme reli­gionen, det religiøse menneske og dette menneskets institusjoner.

Det er simpelthen en viktig forutsetning at religionen blir avskaffet (jfr. små tegn som kors- og hijabforbud) og erstattet med lover og regler.

Den lokale og nasjonale ­kulturen, religionen og det ­lokale språket har fulgt oss fra starten av og gjort oss sterke. Når det ­store fellesskapet ikke går opp uten at alt dette fjernes, er det kveld.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter