Nødvendig retrett

I går ettermiddag gjorde UDI helomvending. Etaten vil ikke kreve at boliger som brukes til å huse flyktninger, skal være renset for religiøse symboler.

Muligens oppleves det gammeldags, men fortsatt er det familier som velger å markere sin trosmessige tilhørighet ved å ha symboler i hjemmet.

Det kan være kors, det kan være Jesusbilder, eller det kan være korte innrammede tekster som «Gud bevare vårt hjem».

LES OGSÅ: Nekter å fjerne kors på leirstedene

Kall dem gjerne misjonsfolket

Det er en stillferdig proklamasjon. Det er de samme folkene som har strikket et uendelig antall sokker til inntekt for misjonen. Det er de som gir rundhåndet når katastrofene inntreffer, og som ikke kan passere Frelsesarmeens julegryte uten å legge igjen noen kroner.

Kall dem gjerne misjonsfolket. De har bygget opp det ene leirstedet etter det andre. Aktiviteten på disse stedene er varierende, men målsettingen har vært å gi barn og ungdom en åndelig ballast. De åndelige symbolene der er like viktige som de man finner i en stue hjemme.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hjelpere med korsets tegn

Sosiologene har satt en fellesnevner på dem som går langt i å gi hjelp: de fellesskapsorienterte. De kan være kristne, de kan være muslimer, og de trenger ikke å ha noen tro. Men de er opptatt av å gi hjelp til dem som trenger det aller mest.

Akkurat nå er det flyktninger. Flest mulig må samle seg om å gi et anstendig tilbud til mennesker som har vært tvunget til å bryte opp. De hjelpende hendene må være varme, og det spiller ingen rolle om noen av dem bærer korsets tegn.

Den kristne identiteten skal ikke skjules, verken i hjemmet eller på leirstedet. Fortvilte flyktninger skal ikke være objekter for evangeliseringskampanjer, men folk som kommer til landet må kunne tåle å se det kristne verdigrunnlaget.

LES OGSÅ: KrF ber justisministeren tillate kors

Viser fram verdier

Kanskje er det noen som endatil spør: Hva er deres verdier? En bestyrer på et leirsted kan da peke på det rustikke trekorset på talerstolen eller på bildet som henger i matsalen med noen forklarende ord: Det er dette vi tror på her.

Så kan de tilreisende også fortelle om sitt trosfundament. Den respektfulle dialogen kan gi ekstra mening når livssituasjonen er traumatisk.

De som gir hjelp må kunne få være seg selv i møtet med dem som trenger hjelp. Synliggjøring av åndelig identitet er en del av dette.

Det er forunderlig at UDI ikke har forstått dette før nå.