Nært og fjernt

Staten har tapt 80 milliarder i oljeinntekter siden statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst. Sammenlignet med det, blir alt som står i Revidert nasjonalbudsjett for småpenger å regne. Men inntektstapet betyr ikke at det skal spares, selv om vi har en blå regjering. Revidert handler om å dele ut mer penger.

Det er først og fremst kommunene som får mer – i alt 1,1 milliarder kroner. Finansminister Siv Jensen forsøker å vri seg unna at hun dermed har kompensert for kommunenes tapte skatteinntekter, men det er jo realiteten. Kommunene kunne ikke settes på sultefôring i et år med kommunevalg.

LES OGSÅ: Flyktningar får Ikea-hus

Nære ting

Penger til kommunene er jo ikke først og fremst penger til kommunene, men penger til skole, barnehage, eldreomsorg og annet som står folks hverdag og hjerte nært. Signaler om nedskjæring til slike oppgaver ville koste regjeringen dyrt ved høstens valg. Dette er de nære ting som folk bryr seg om.

Kommunalminister Jan Tore Sanner framhever at kommunene også må satse på effektivisering. Men å presse fram effektivisering ved å gi kommunene strammere statlige rammer, er ikke aktuell politikk – selv om det var slikt som i sin tid ga statsministeren tilnavnet «Jern-Erna». Kommuner er ikke bedrifter som må skaffe sine egne inntekter – de har alltid staten i bakhånd, og dermed får også staten ansvaret.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Store lidelser

Regjeringen gir altså penger til de nære ting fordi behovene har vist seg å bli større enn man visste i fjor. Men til de fjerne ting har man ikke like stor raushet. Det gis forsiktige 250 millioner til å hjelpe syriske flyktninger «der de er». Ingenting til å bringe flere av dem hit.

Statsbudsjettet ga regjeringen et skikkelig omdømmeproblem ved å ta fra de fattige og gi til de rike. Nå rettes det litt opp ved tiltak til fattige barnefamilier. Men det store politiske spørsmålet nå blir om vi kan leve med manglende raushet i møte med de enorme lidelsene og utfordringene som flyktningkrisen har utviklet seg til.

Vil folk flest reagere like sterkt på det, eller er det bare når fordelingen her hjemme blir skjev at folks rettferdighetsfølelse utfordres? Det blir interessant å se om det blir like sterk reaksjon nå som det ble i fjor høst.