ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Må jord og himmel møtes

Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv. Scener fra en julaften.

ANNONSE
ANNONSE
Kommentar

Håvard Nyhus

skribent og kommentator


Jeg i slet Lune, Morgenblad?

Jeg, som kun behøver et Glimt af ­Solen forat briste i høi Latter af en Glæde jeg ikke kan forklare mig?

(Henrik Wergeland: Mig selv, 1841)

Tidligere i høst ble Haukeland skolekor, der min seks år gamle sønn er med, bedt om å synge under TV 2s morgensending på julaften. Den som tviler på lineærfjernsynets kraft i vår tid, skal vite at dette har vært imøtesett med stor forventing i storfamilien; direktesendt TV har fremdeles en patina som andre medier kan se langt etter.

Det var derfor en opprømt gruppe foreldre og barn som møtte opp i «Pepperkakebyen» i Bergen 24. desember, der opptaket skulle finne sted. Store og små var klare; Eyvind Skeies «Tenn lys» var ferdig innøvd, og Statsministeren, som skulle kaste glans over fremføringen, var blitt observert i foajeen.

Alt var klart. SMS-er ble sendt til ­onkler, tanter, naboer, besteforeldre og oldeforeldre: «Siste: koret går på nøyaktig klokken 09:46». Melding tilbake: «Vi har sittet klare siden sendingen startet».

LES OGSÅ: Kirken glemte barnekorene i milliardsatsing på trosopplæring

For narr?

Om forventingene var store, var derfor ikke forbitrelsen noe mindre da det etter hvert gikk opp for oss som sto og var tilstede at TV 2 hadde brutt av barnekoret og kuttet til reklame etter to – 2 – sekunder. Makan! Drev TV 2 og holdt oss for narr?

Som for å understreke verdens urett hadde kanalen prioritert et innslag med Jon Niklas Rønning og hans like deler åndsforlatte og «elleville» omskriving av Prøysens julekveldsvise. Er det rart man henger med hodet?

Innså brøleren

Her kunne denne ­historien endt. Med et barnekor som hadde forberedt seg i flere uker og droppet pyjamaskosen med julestrømpe, Askepott og Gulltopp – for bare å bli avspist med to sekunder sendetid og en Statsminister som etter alt å dømme helst ville vært et annet sted.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. For mens jeg sto og forbannet mørket (og i mitt stille planla en sur statusoppdatering på Facebook), var representanter for kanalen – som fort innså hvilken brøler de hadde begått – allerede i gang med å rette opp skaden.

Slik skjedde det at sangen i sin helhet ble lagt ut på kanalens Facebook-side (akkompagnert av en unnskyldning: «Vi beklager på det sterkeste at Haukeland skolekor ble kuttet under sendingen i dag (…)»), og vist på lineærfjernsyn senere på dagen.

KOMMENTAR: Hva skal vi snakke om i lunjsen når vi ikke lenger ser det samme på TV?

En lekse

Og jeg? Vel, jeg lærte kanskje en lekse. Verden konverger mot det gode når folk tenner lys i stedet for å forbanne mørket. Og som Wergeland minner om: «Klag ikke under Stjernerne over Mangel paa lyse Punkter i dit Liv.»

For visst er livet fullt av fortredeligheter, men for hver margarinreklame og hver Rønning-sketsj finnes det et barneansikt som får synge for Statsministeren («Sjefen i Norge») og for oldeforeldrene sine på andre siden av Langfjella. Alt hører med, når «jord og himmel møtes».

Berøv ikke Landskabet dets brusende Bæk!

Høistærede Vidjebusker, tillader Bækken at skumme, naar den gaaer imellem Stene.

Jeg elsker ikke evindelig blaa Himmel, som jeg hader dumme glanende Øine.

Har jeg ikke en Himmel, fordi den er fuld af drivende Skyer, Solens Eventyrslande?

ANNONSE
Kommentar

Håvard Nyhus

skribent og kommentator


Jeg i slet Lune, Morgenblad?

Jeg, som kun behøver et Glimt af ­Solen forat briste i høi Latter af en Glæde jeg ikke kan forklare mig?

(Henrik Wergeland: Mig selv, 1841)

Tidligere i høst ble Haukeland skolekor, der min seks år gamle sønn er med, bedt om å synge under TV 2s morgensending på julaften. Den som tviler på lineærfjernsynets kraft i vår tid, skal vite at dette har vært imøtesett med stor forventing i storfamilien; direktesendt TV har fremdeles en patina som andre medier kan se langt etter.

Det var derfor en opprømt gruppe foreldre og barn som møtte opp i «Pepperkakebyen» i Bergen 24. desember, der opptaket skulle finne sted. Store og små var klare; Eyvind Skeies «Tenn lys» var ferdig innøvd, og Statsministeren, som skulle kaste glans over fremføringen, var blitt observert i foajeen.

Alt var klart. SMS-er ble sendt til ­onkler, tanter, naboer, besteforeldre og oldeforeldre: «Siste: koret går på nøyaktig klokken 09:46». Melding tilbake: «Vi har sittet klare siden sendingen startet».

LES OGSÅ: Kirken glemte barnekorene i milliardsatsing på trosopplæring

For narr?

Om forventingene var store, var derfor ikke forbitrelsen noe mindre da det etter hvert gikk opp for oss som sto og var tilstede at TV 2 hadde brutt av barnekoret og kuttet til reklame etter to – 2 – sekunder. Makan! Drev TV 2 og holdt oss for narr?

Som for å understreke verdens urett hadde kanalen prioritert et innslag med Jon Niklas Rønning og hans like deler åndsforlatte og «elleville» omskriving av Prøysens julekveldsvise. Er det rart man henger med hodet?

Innså brøleren

Her kunne denne ­historien endt. Med et barnekor som hadde forberedt seg i flere uker og droppet pyjamaskosen med julestrømpe, Askepott og Gulltopp – for bare å bli avspist med to sekunder sendetid og en Statsminister som etter alt å dømme helst ville vært et annet sted.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. For mens jeg sto og forbannet mørket (og i mitt stille planla en sur statusoppdatering på Facebook), var representanter for kanalen – som fort innså hvilken brøler de hadde begått – allerede i gang med å rette opp skaden.

Slik skjedde det at sangen i sin helhet ble lagt ut på kanalens Facebook-side (akkompagnert av en unnskyldning: «Vi beklager på det sterkeste at Haukeland skolekor ble kuttet under sendingen i dag (…)»), og vist på lineærfjernsyn senere på dagen.

KOMMENTAR: Hva skal vi snakke om i lunjsen når vi ikke lenger ser det samme på TV?

En lekse

Og jeg? Vel, jeg lærte kanskje en lekse. Verden konverger mot det gode når folk tenner lys i stedet for å forbanne mørket. Og som Wergeland minner om: «Klag ikke under Stjernerne over Mangel paa lyse Punkter i dit Liv.»

For visst er livet fullt av fortredeligheter, men for hver margarinreklame og hver Rønning-sketsj finnes det et barneansikt som får synge for Statsministeren («Sjefen i Norge») og for oldeforeldrene sine på andre siden av Langfjella. Alt hører med, når «jord og himmel møtes».

Berøv ikke Landskabet dets brusende Bæk!

Høistærede Vidjebusker, tillader Bækken at skumme, naar den gaaer imellem Stene.

Jeg elsker ikke evindelig blaa Himmel, som jeg hader dumme glanende Øine.

Har jeg ikke en Himmel, fordi den er fuld af drivende Skyer, Solens Eventyrslande?

ANNONSE
tryomTV

Nå er det du som bestemmer

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

ANBEFALINGENE