Luther øre

I Tyskland og i lutherske kirker verden over, lades det nå opp til storstilt feiring av 500-årsjubileum i 2017, for Martin Luthers reformatoriske virke.

Fredag 3. juli startet Vårt Land en Luther-serie som skal stå på trykk gjennom sommeren og utover høsten. I vår første artikkel spør vi kjente og ukjente nordmenn hva de forbinder med Luther. Svarene er mangfoldige og derfor interessante. I ukene som kommer tar vi deg med til Wittenberg, og gir deg blant annet smakebiter fra den omfattende Lutherforskningen.

LES OGSÅ: Hva nå, Luther?

Opprører

For å forstå Luther er det viktig å skjønne at han etter hvert ble en opprører i sin samtid. Den katolske munkens 95 teser var i utgangspunket en intern kirkekritikk, som ikke var ment å splitte kirken. Den sterkeste kritikken handlet om avlatsordningen. Men Luthers kamp mot Vatikanet var langt mer omfattende. Han var kritisk til det han opplevde som kirkelig misbruk av makt, både sosialt-, politisk- og økonomisk. Luther mente dette var langt unna skriftens budskap. Et budskap fra Luther som etter hvert fikk sterk klangbunn i samtiden.

Etter hvert ble han også bannlyst av den katolske kirke. Hadde ikke Luther hatt mektige keiserlige venner, hadde hans historiske rolle trolig vært langt mindre ærerik.

LES OGSÅ: Stolte fordommer

Oversatte bibelen

Sett fra Den katolske kirkes side, besto Luthers vranglære i at han snakket ned den kirkelige autoritet, og ville at Guds ord skulle være direkte tilgjengelig for alle. Derfor oversatte han bibelen til tysk. Det skulle få store konsekvenser for forståelsen av kristendommen, men også for tysk og europeisk kultur og språk.

«Perler for svin»

Blant de mindre, men morsomme, språklige fakta om Luther, er at hans tyske oversettelse skapte språklige uttrykk som fortsatt blir brukt i dagligtale, også i Norge. Eksempler på dette er: «perler for svin», «famle i mørket» og «ulv i fåreklær».

Hans protest mot Vatikanet er dessuten ikke den eneste grunnen til at han er kontroversiell, også i dag. Hans uttalelser om jøder, blir i dag oppfattet som ren antisemittisme. Direktør Michael Wegner, som har ansvaret for feiringen «Luther 2017» i Wittenberg, sa tidligere i år til NRK at vi må erkjenne Luthers antisemittiske holdninger, og se dem inn i en historisk kontekst, der de hører hjemme. Samtidig må vi «gjøre det helt klart» at lutherske kirker i dag har et annet syn.

Mange har dessuten prøvd å plukke fra hverandre reformatoren ved å hente fram sitater fra den enorme mengden med uttalelser etter Luther. De mest utrerte sitatene kommer fra hans mange bordtaler. En rekke av disse er blitt tolket som Luthers teologiske ståsted, mens de i virkeligheten var ironi og humor. Luther kunne være grovkornet og nesten grotesk. Dette er dessuten en del av tidens stil.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Luthers lille

I 2004 kom sitatboken Luthers lille brune, på Religionskritisk forlag. Redaktør Ronny Johanson skriver at Luther var «sterkt dogmatisk, hatet bønder og jøder, og mente tyranni og diktatur er den beste styreform». Dette er også en del av Luthers ettermæle.

Rettferdiggjørelse

Likevel er arven etter Luther at hans lære om rettferdiggjørelse har spilt en rolle i sameksistensen mellom den katolske og de lutherske kirkene helt frem til vår egen samtid. Så sent som i 1999 underskrev Vatikanet og Det Lutherske Verdensforbund en felles erklæring om at de to ikke lenger har noen gjensidig fordømmelse på grunn av synet på rettferdiggjørelse.

Spørsmålet var et stridstema under reformasjonen og handler om menneskets vei til frelse og Gud. Mens Den katolske kirke mente man kunne komme nærmere Gud ved bønn, faste, skriftemål og pilegrimsvandring, var Luther knallhard i troen på at rettferdighet for Gud, blir gitt av Gud, og at den blir gitt uten menneskelig påvirkning.

For norske lutheranere er det interessant å forsøke å se Luther med katolske øyne. En av dem er katolikken Olav Müller. I 1983 skrev han: «All Luthers bibeltolkning (…) skal fra nå av kretse om rettferdiggjørelsen ved troen alene. I tidligere katolsk lutherforskning har det vært harselert mye over denne - som man mente- ensidighet hos Luther. Vi gjør det ikke i dag».

I Norge står Luther fortsatt sterkt, selv om mange mennesker ikke lenger kjenner hans teologi. Siden historien har forandret både de lutherske og Den katolske kirke, må også Luther forstås og diskuteres på nytt.

Derfor stiller Vårt Land i sommer spørsmålet: «Hva nå, Luther?».