Nyheter

Løpende risiko

Vi forbinder Himalaya med ­
risikosport. Så glemmer vi at det å 
leve er en ­risikosport.

Selv klatrerne på Everest ble lørdag tatt på sengen av en hvit vegg som plutselig sto foran dem.

Klatrere var riktignok en marginal gruppe av alle dem som ble rammet av jordskjelvet i Nepal, men jeg nevner dem fordi denne gruppen har et mer enn normalt bevisst forhold til risiko.

Da snøskredet traff teltene i det flate området der Base Camp ­under verdens høyeste fjell ligger, var det full panikk. Ingen hadde forutsett at noe kunne skje her. Dette var den trygge sonen. Det var her man ladet opp fysisk og mentalt til de risikable støtene mot toppen.

Klatrerne er fullt klar over følgende statistikk: For hver 20. person som når toppen, vil én person dø på fjellet. Den risikoen er mange villige til å ta.

Byen ble borte

I skrivende stund meldes det om over 3.200 døde etter jordskjelvet i Nepal. Dette tallet vil stige ut gjennom uka. En rekke landsbyer er begravd av jordskred utløst av skjelvet.

LES OGSÅ: Dødstallet har steget til over 4.000

Den nepalske kvinnen Marina Adhikari Skar, som bor i Norge, forteller til Aftenposen at hennes slektninger var ute på åkrene da skjelvet kom. Da ristingen var over, gikk de tilbake til landsbyen. Der var det ingen bygninger lenger. Byen som huset 500 mennesker, var borte.

Hvis forholdstallet mellom drepte og hjemløse er det samme i Nepal som det var etter tsunamien i Andaman-havet i 2004, så kan man gå ut fra at for hver person som er omkommet, ­finnes det fire andre som har mistet alt de har – unntatt livet.

Siste ord

I dette perspektivet er det en bagatell at 18 personer antas omkommet under klatring på Everest. Likevel får disse­ stor oppmerksomhet i Norge, i og med at mange nordmenn var der for å bestige fjellet.

Jeg ble selv sittende foran ­Mac-en­ store deler av lørdagen for å sjekke om jeg fant livstegn fra dem jeg kjenner som var med i ekspedisjoner på Everest og Lhotse. Jeg la meg lørdag kveld og håpet at jeg ville finne oppdateringer på søndag som viste at de var i live.

Det siste jeg leste på vg.no før jeg gikk til sengs var et intervju med den norske professoren fra Universitetet i Ås, Bishal Sitaula, som var på gaten i Katmandu da skjelvet kom. Han så asfalten revne og hus styrte sammen. ­Sitaulas sluttord til VG var disse:

«Jeg håper jeg er i live i morgen.»

LES OGSÅ: Kan rammes av to traumer

Dommedag

Man trenger ikke å ha hatt Ole Hallesbys berømte dommedagspreken på replay i oppveksten for å vite at ikke alle som sovner, våkner opp morgenen etter. Påminnelsene om dette­ kommer tett i den daglige nyhetsstrømmen.

Akkurat nå spruter det lava fra den digre Calbuco-vulkanen i Chile. Utbruddet kom helt overraskende på ekspertene.

Flere tusen mennesker er evakuert. Foreløpig er ikke liv gått tapt. Men Illustrert Vitenskap skriver at myndighetene frykter et enormt skred av samme type som utslettet oldtidsbyen Pompeii.

I sin omtale av naturkatastrofen lenker tidsskriftet til en ­artikkel med den dystre tittelen: «Dommedag truer hele verden».

Følg oss på Facebook og Twitter!

Grunnvilkår

Folket i Nepal, på Haiti og Indonesia har opplevd det. Men her i Norge føler vi oss skjermet, helt til noen av våre er på reiser der hvor katastrofene rammer.

Men enten vi tenker over det ­eller ikke, så lever vi på naturens nåde også her. I et land hvor vi har nok mat, en varm seng og ingen forfølgelse, er det lett å glemme­ det som er grunnvilkårene for alle mennesker:

Vi lever på en tynn jordskorpe. Når den krøller på seg, blir våre byggverk som korthus. Riktignok tåler bygningene i Norge mye mer enn bygninger i Nepal og Haiti. Men når jorden bevrer, er vi prisgitt krefter vi ikke kan kontrollere.

Dette vet de på småstedene Stranda og Hellesylt, der Åker­neset henger mørkt og truende over dem, og der en bølge på 80 meter en dag vil rase innover fjorden. Så får man bare håpet at varslingssystemene fungerer.

Nattesøvnen

Jordskjelvet i ­Nepal var varslet. Ja, for bare 
en uke siden var 50 eksperter samlet i Katmandu for å diskutere hvordan fjellandet kunne forberede seg på det marerittet vi nå ser.

Men ingen av klatrerne jeg snakket med tenkte på jordskjelv da de dro til Nepal denne våren. De tenkte på snøskred, det er så. Men ikke snøskred utløst av jordskjelv.

Dette viser igjen hvor vanskelig det er å forberede seg på det uforutsette. Og den neste naturkatastrofen er som regel en vi ikke har tenkt på.

Det kan frata oss nattesøvnen. Eller det kan gjøre oss takknemlige for å ha et sted å sove – og forhåpentligvis våkne.

Våkner vi, har vi fått en dag til der vi kan gjøre en forskjell.

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter