Kunsten å dele ære

Regjeringen gjør det godt på flere fronter. Stats­minister Erna Solberg er nå betydelig mer ­populær i folket enn Aps Jonas Gahr Støre. De to regjerings­partiene står samlet sterkt på flere meningsmålinger. Alle de formelle tegnene ligger til rette for at regjeringen Solberg burde­ sitte trygt i lang tid framover. Men slik er det ikke.

Samarbeidet skurrer

Onsdag ble det åpenbart, at samarbeidet skurrer ­alvorlig mellom regjeringen og flere­ av dens samarbeidspartnere på Stortinget. Det alvorlige for regjeringen er at flere av dens partnere mangler en fundamental tillit. Det ferskeste eksempelet er bråket rundt senhøstens enighet om å stramme inn på norsk asylpolitikk.

LES OGSÅ: Erna fikk Listhaug-pepper fra absolutt alle

Akkurat nå framstår Venstres mistillit mest åpenbar. Venstre, som ofte har vært regjeringens mest lojale støttespiller, ga onsdag klar beskjed om at partiet snur og sier nei til Listhaugs 40 innstramningsforslag.

Men også i flere av de andre partiene skurrer forholdet til regjeringen. Både i Ap, KrF og Sp snakkes det nå høyt om at de opplever seg dårlig behandlet ­etter at de bidro til å sikre regjeringen støtte for en kraftig innstramning. I etterkant av forlikene har Frp beskyldt både Ap og flere av de andre for vingling og utydelighet.

LES OGSÅ: Venstre-opprør gir kaos om Listhaug-forslagene

Pisker opp stemningen

Selv om Sylvi Listhaug vet at flere av de andre partiene strakk seg langt for å gi regjeringen flertall, har hun presentert innstramningene på en måte hun vet flere av samarbeidspartnere opplever dypt problematisk. Blant annet fordi de mener hun bidrar til å piske opp fremmedfrykten og gjøre det tøffere for dem som har rett på beskyttelse og skal integreres i Norge.

De mest kjente eksemplene er Listhaugs uttaleser om at flyktninger «ikke skal bæres på gullstol», at flyktinger må «yte, ikke bare nyte» og at hun er bekymret for sine barns framtid. Dess­uten har hun kommet med krass kritikk av Den norske kirke, og hevdet at den er blitt sosialistisk i sin asylkritikk, og dermed ikke lenger er en kirke for alle.

[ HER KAN DU SI DIN MENING OM AALBORGS KOMMENTAR ]

Brutt tillit

Opposisjonen opplever at Frp ikke har vært raus mot sine samarbeidspartnere som har sikret dem flertall, slik vanlig politisk kutyme har vært i Norge.

Bakteppet er at stortingsforlik ofte har vært brukt i Norge for å skape ro og stabilitet rundt krevende politiske saker. De som har innehatt regjeringsmakt har ofte raust delt på æren for gode kompromisser.

Et eksempel er den gode tonen mellom erkerivalene KrF-leder Dagfinn Høybråten og SVs kunnskapsminister Øystein Djupedal etter friskoleforliket. Den gangen hadde opposisjonspartiet KrF fått betydelig gjennomslag for blant annet kristne friskoler. SV klaget aldri over tapet i offentlighet. Stemningen var så god at Høybråten egenhendig overrakte langstilkede roser til Djupedal.

[ Følg kommentator Berit Aalborg på Facebook! ]

Utspillsmaskinen Frp

Til sammenligning har regjeringspartiets gjennomslag i asylpolitikken vært formidabel den siste tiden, slik Vårt Land skriver fredag. Men heller enn å rose de andre partiene som har strukket seg langt, har Frps folk triumfert og omtalt sine samarbeidspartnere som vinglete, tåkete og uten egen politikk.

Trolig må denne opptreden tilskrives Frps rolle som fløyparti og utspillsparti. Frp er et ferskt maktparti, og opptrer fortsatt som det satt i opposisjon. Heller enn å ta ansvar for å beholde ro, stabilitet og verdighet, går de til verbale angrep på opposisjonen og forsøker å ta fra dem de få gjennomslagene de har fått.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Trussel mot regjeringen

Det som imidlertid er mer overraskende, er at stats­minister Erna Solberg har tillatt Frp å opptre slik i posisjon. Særlig fordi dette kan sette regjeringens flertall og samarbeid i spill før neste valg. Hvis stemningen blir dårlig nok, kan regjeringen bli tvunget til å gå av i 2017, til tross for et godt valg. For lite tyder på at de vil få rent flertall.

Spørsmålet er hvorfor statsministeren tillater slik oppførsel. Kanskje er det fordi Solberg er en realpolitiker, som er mest opptatt av politikkens reelle innhold, og mindre av spill og følelser. Dermed tar hun ikke alvorlig nok at tillit mellom samarbeidspartnere er avhengig av trygghet på hverandres hensikter og handlinger.

Men hvis Erna Solberg skal lykkes videre, må hun ta inn over seg dette: At Frps manglende­ samarbeidsvilje og deres lave kompetanse innenfor kunsten å dele ære, er en langt større trussel for regjeringen enn dårlige målinger.