KrF tilbake til sentrum

Fredag skriver Vårt Land at KrFs fylkesledere har mistet vilje til å støtte en regjering der Frp deltar, etter valget i 2017. Hvis denne holdningen holder seg i KrF, kan det få store realpolitiske konsekvenser.

Når KrFs lokalpolitikere samles på Gardermoen i helgen, vil partiets framtidige samarbeid bli diskutert livlig i gangene, selv om det formelle programmet handler om andre ting.

Lunken til Ap

Men til tross for at KrF-iveren til å skyve Siv Jensen ut av regjeringskontorene er stor, omfavner fylkeslederne ikke Jonas Gahr Støre og Ap.

Vårt Lands ringerunde viser også at KrFs fylkesledere er tilbakeholdne når det gjelder et mulig samarbeid med Ap. Det virker nesten som om lysten til å samarbeid med Ap er ned-
adgående.

56 prosent positive

I mai 2015 hadde Dagbladet gjort en omfattende undersøkelse blant 411 av KrFs tillitsvalgte. Den gangen svarte nesten 56 prosent at de foretrakk å sitte i regjering med Ap og Sp, fremfor Høyre og Frp.

Selv om Vårt Lands ringe-
runde ikke er sammenlignbar med Dagbladets undersøkelse, er det nå svært vanskelig å få øye på den samme tendensen som Dagbladet avdekket i fjor vår. Tvert imot er det ingen som sier rett ut at de ønsker et Ap-samarbeid. Mange er svært avventende og peker heller på viktighetene av å fristille seg fra regjeringen, og bygge et sterkt sentrum.

Dette stemmer godt overens med det bilde som sentrale KrF-
ere har beskrevet i samtaler med Vårt Land den siste tiden: Flere har pekt på at det i fjor gikk livlige diskusjoner i partiet om bytte­ av samarbeidspartner. Denne diskusjonen har stilnet.

Sammensatt

Det interessante spørsmålet er hva som er årsaken­ til at KrFere er langt mer lunken til Ap nå, enn i fjor. Trolig er forklaringene sammensatt.

Flere av KrFere mener selv at dette handler om «kjøttvekt». Med dette begrepet viser de til at Ap gjør dårlige målinger, og kanskje ikke er i stand til å danne levedyktige flertall. Om Ap greier å skrape sammen et flertall, vil det trolig bestå av mange små partier i tillegg til Ap.

For KrF fremstår det ikke så interessant å være en del av en koalisjon som blant annet må lene seg på en kombinasjon av SV, Rødt og Miljøpartiet. Dette vil være et helt annet enn et flertall bestående av Ap, Sp og KrF. Kanskje inkludert Miljøpartiet.

LES OGSÅ: Slik snakker KrF-topper om samarbeid

Flyktningkrisen

Et annet moment­ som KrFere selv nevner i mindre grad er at Ap og Jonas Gahr Støres framtoning i flyktningpolitikken er av betydning­ for KrFs samarbeidslyst. Trolig gjør det inntrykk på KrF når Aps egne folk som Tore O. Sandvik og veteranene Thorbjørn Berntsen og Grete Fossum fillerister Støre for hans tilnærming i innvandringspolitikken, som til forveksling kan minne om Frp. De tre har med ulik vektlegging bedt Støre om å slutte å konkurrere med Frp og å vise fram Aps solidaritet­.

Den smale vei

Enkelte vil mene at KrF vil framstå som vinglete og retningsløse hvis 
de hverken vil samarbeide 
med Frp eller Ap. Men det mange i KrF nå ser for seg er en konsolidering av KrF som et sentrumsparti. Og et forsøk på 
rive opp dagens sementerte­ to-
blokksløsning.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Drømmen om sentrum

I tillegg er det et sterkt ønske i KrF om å bygge et sterkere og mer samkjørt sentrum, som ikke blir like avhengig av de store maktpartiene som i dag. Drømmen til mange i KrF er at flere sentrumspartier sammen skal kunne forhandle med de store blokkene. Og dermed tilta seg den samme posisjonen som Erna Solberg hadde rundt forrige valg: Hun lovet å bidra til makt, men hun forbeholdt seg retten til å vurdere styrkeforhold mellom sine potensielle samarbeidspartnere, før hun selv tok sitt valg. Til slutt falt hennes valg på Frp framfor KrF og Venstre.

Mye tyder på at mange i KrF vil ønske en slik fri situasjon før valget i 2017. Men lite peker i retning av at KrF vil få følge fra Venstre og Sp i en slik strategi. Miljøpartiet har derimot lovet at de vil være blokkuavhengige og velger trolig en slik strategi.

Dette kan gi både KrF og Miljø
partiet makt. Men det kan også gi begge partiene en svært krevende­ valgkamp. Trolig vil de presset av både de store partiene og media til å «velge side».

Strategi

Selv om en rekke politiske analytikere vil dømme en slik strategi sønder og sammen, opplever mange internt i KrF at alternativene­ ikke er så gode. Å fortsette som støtteparti til Frp vil kunne rive partiet i fillebiter, ved at KrF blir stilt til rette for en blåblå politikk. Å binde seg til et halvstort Ap, som kanskje må gi smuler til en rekke små partiet, er heller ingen lystelig tanke.

Når valget er over, er situasjonen mer oversiktlig. Frp kan ha blitt mindre, Ap større og Høyre­ mer lysten på sentrumssam
arbeid. Derfor mener flere i KrF – akkurat nå – at dette er den beste strategien.