Kleskoden

Bla i bildekarusellen over!

Sjelden har en T-skjorte fått så mye oppmerksomhet som etter Fremskrittspartietss landsmøte sist helg. Det er det mange som har stilt i T-skjorte og dressjakke før Per Sandberg, men Frp-nestlederen hadde tatt på seg en T-skjorte med anker, bølger og påskriften «Good journey» og «Sea Adventure». Kombinert med Frps holdning til syriske flyktninger, var det flere som syns den koblingen var usmakelig.

Sandberg selv sier at det var «en tilfeldig T-trøye som ligger fremst i klesskapet», men uansett om han glemte å se seg i speilet før han dro på landsmøtet, er budskapet ute.

MIN TRO: Per Sandberg ber når han blir forbanna

Stå på krava

Klær skaper folk. Og folk velger klær for å vise hva de mener.

Aps Hadia Tajik tok for ­eksempel på seg palestinaskjerf på Stortinget dagen etter at ni personer ble drept på et skip med nødhjelpsutstyr på vei til Gaza. Da reagerte Arne Sortevik (Frp) på at hun brukte skjerfet i stortingssalen. Han hevdet blant annet at skjerfbruken var «i strid med demokratiske spilleregler».

Det er nemlig kleskoder på Stortinget. I protokollhånd­boken heter det at «representantene forventes å kle seg med respekt for nasjonalforsamlingen.» Derfor ser du sjelden jeans, T-skjorter eller for lettkledde representanter på talerstolen.

LES MER: – Ikke gå for lettkledd på jobb

Mild påtale

Bård Vegard Solhjell (SV) fikk «mild påtale» fra stortingspresident Olemic Thomessen etter at han, like før OL i Sotsji i fjor, tok på seg en rød T-skjorte som Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) lanserte. Teksten var hentet fra det olympiske charterets prinsipp nummer seks, der det blir slått fast at alle former for diskriminering er uforenlig med den olympiske bevegelse.

– Jeg vil at russerne ser at selv i det norske parlamentet er det noen som tar på seg en T-skjorte og viser sin støtte til russiske homofile, som blir grovt undertrykket i det landet det skal være OL i om noen få dager, sa han da.

Bildet ble for øvrig delt i masse­vis, og Solhjells ønske om synlighet ble oppnådd.

– En fin rekvisitt snarere enn en naturlig del av et antrekk, var kommentaren fra stortingspresident Olemic Thomessen, som sa seg enig i teksten på T-skjorta.

Krøllete klær til besvær

Utenfor Stortinget er det ikke like strengt, men det er lett å hisse på seg kleskorrekte borgere, særlig for offentlige personer­ som blir mye fotografert.

Da Øystein Djupe­dal, fylkesmann i Aust-Agder, en sommerdag i 2012 tok på seg «upressede kakibukser og fritidsskjorte» under 200-årsmarkeringen av slaget på Lyngør,­ ble det bråk. Det var sikkert varmt og mer behagelig enn mørk dress.

I et leserinnlegg i Agderposten, fikk han høre det: «Han var et trist syn der han satt fremst på podiet mellom biskopen og admiralen.»

– Jeg burde hatt festantrekk, innrømmet Djupedal i ettertid.

LES MER: Til Stortinget i brukte gevanter

Michelles protest

Da det amerikanske presidentparet besøkte Saudi-Arabia, ble Michelle Obamas utildekkede hår kalt et politisk budskap. Hun valgte ikke å bruke slør på hodet.

Kronprinsesse Mette-Marits bruk av dyre designvesker under et besøk hos mindre bemidlede, er blitt kritisert og kalt umusikalsk.

Avdøde prinsesse Dianas såkalte hevnkjole er full av symboler: en svart, kort kjole og svart slør. Antrekket bar hun på en tilstelning samme dag som eksmannen, kronprins Charles, skal ha innrømmet utenomekteskapelige affærer.

Listen er lang.

Skjold

– Den verste bekledningen er den typen som prøver å endre, ignorere eller gjemme hvem du er, sier den amerikanske psykologen Jennifer Baumgartner.

Hun synes klærne vi velger og hvorfor er svært interessant fra en psykologisk synsvinkel og har gitt ut boka «Hva klær forteller om deg».

Vi bruker klær som beskyttelse, som våpen, som skjold, for å skjule eller fremheve. Ikke bare kropp og fasong, amen ofte hvem vi er og hva vi mener. Det vet både moteindustrien, Michael Kors-infiserte tenåringer, politikere og folk flest.

Og noen ganger roper klærne du bruker høyere enn ordene du sier.