Nyheter

Kjemper om 
å være tøffest

Frp og Ap kjemper om å fremstå tøffest 
i innvandringspolitikken.

Torsdag foretok stortingsflertallet den mest omfattende innstrammingen i flyktning- og asylpolitikken i Norge i nyere tid. Under forliket ligger kunnskapen om at UDI i dag varsler om at Norge må planlegge for 100.000 mottaksplasser for 2016.

De fleste punktene i forliket var kjent i pressen. Derfor ble spillet rundt partiene tydelig: Hvordan partiene nå forsøker å dele skyld og ære for innstramningen. Særlig interessant er retorikken til de to partiene som forsøker å være tøffest i innvandringspolitikken: Frp og Ap.

LES OGSÅ: Slik strammer de hurtig inn

Høyt på banen

Allerede onsdag kveld startet Frp kampen om sannheten: Frps parlamentariske leder, Harald T. Nesvik gikk ut i media og sa at Frp har fått fullt gjennomslag, og at de andre nå endelig har gått med på Frps tøffe linje. Torsdag sa den samme Nesvik at partiet nå har fått gjennomslag for en ­politikk de har sloss for i 30 år, og la til at «det virkelighets­bildet som Frp har advart mot i alle år, nå har begynt å sige inn hos de andre».

LES OGSÅ: Hareide distanserer seg fra Frps seiersfortelling

For sent og lite

Like borten­for sto Aps leder Jonas Gahr 
Støre. Han sier at han er glad forliket endelig er kommet, men at regjeringen har «levert for sent og for lite». Han ­mener dessuten at Frps statsråder har kastet bort verdifull tid de 
siste ukene, mens hundrevis 
av asylsøkere har krysset 
grensen.

Den samme Støre har sittet 
i regjering i en årrekke, der partiet har holdt seg med ­statssekretærer som Pål ­Lønseth, Libe Rieber-Mohn og Øystein Mæland. Deres jobb utad var å forsvare innstramninger, utsendelsene og 
uttalelser mange opplever som hjerteløse.

Ingen kan derfor være 
overrasket over at Ap i høst 
har innehatt rollen som ­regjeringens største kritiker, og krevd at Frps statsråder 
må få fortgang i prosessen med innstramninger og 
utsendelser.

LES OGSÅ: Frp avfeier tvil – vil stille seg bak et asylforlik

Står sammen

Selv om partiene nå står sammen om å stramme kraftig inn i norsk innvandringspolitikk, gjør de tiltak som har en effekt ­
nettopp fordi det kommer så mange inn over Norges grenser. Disse tiltakene matcher mange av innstramningene Ap gjorde 
i regjering. Et eksempel er fra 2008 da Jens Stoltenbergs 
regjering laget en handlingsplan på 13 tiltak, som skulle gi raskere saksbehandling og 
få langt flere ut. Ap jobbet da med returavtaler, og håpet blant annet å få en slik avtale 
på plass med diktaturet 
Eritrea.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kjemper

De som har fulgt arbeidet med asylavtalen, ser at Frp og Ap har kjempet om å framstå som tøffest. Hvem 
som vinner denne kampen i opinionen over tid, gjenstår å se. Et viktigere spørsmål akku­rat nå er hvilken effekt denne kampen om å være tøffest har hatt på asyl- og flyktning­forliket.

Kanskje har det bidratt til at Venstre og KrF har strukket seg svært langt for å være med. Riktignok ble et punkt 
om matkuponger avverget. 
Et forslag som mange vil 
oppleve som et svært ladet symbol­tiltak. Men det letes 
det etter ordninger som vil gi asylsøkere begrenset råderett over ­pengene de får.

Slik kan man gå gjennom 
avtalen punkt på for punkt. Dermed kan kampen mellom de to partiene – om å være 
tøffest – ha flyttet på norsk 
politikk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter