Karikatur-tvang

– Elevene kan ikke skjermes for Muhammed-tegningene, sier Vebjørn Sebekk, Dagen-redaktøren som denne uken fikk prisen Fritt Ords honnør for sin kamp for ytringsfriheten.

Han mener det vil være «historiefornektelse» å unnlate å vise karikaturene i undervisningssammenheng og kaller ønsket om tilbakeholdenhet for «latterlig».

LES OGSÅ: Brygger opp til ny karikaturstrid

Etter ti års intens debatt har Selbekk selvsagt fått med seg årsaken til at mange muslimer har store problemer med karikaturer av profeten Muhammed. De har et haram-forhold til slike tegninger. Det er forbudt. Å tvinge dem til å se dem, vil kunne oppleves som et brudd på retten til religiøs integritet.

Grandiosa til muslimer

Det synes å være er en utfordring for noen å innrømme andre en religionsfrihet de selv ikke forstår. Hvorfor skal man tilrettelegge for «egen mat» for muslimer, jøder og sikher i institusjoner som sykehus, kantiner – eller på skoleavslutningen? Er ikke våre egne pølser gode nok? Hva er problemet med Grandiosa på barnebursdagen? Det får da være måte på.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Den forståelsen Selbekk vil nekte muslimer på skolen, har kristne nytt godt av i årtier. Da Selbekk var barn holdt kristne foreldre elevene hjemme under danseundervisning, seksualundervisning og når klassen gikk på kino.

Nå er retten til fritak fra skolegudstjenester en selvfølge – også for Selbekk. I den norske skolen er det tradisjon for å være varsom i møte med menneskers livssyn. Det er fortsatt viktig for mange mennesker.

Støtende observasjon

Det er stor forskjell på deltakelse og observasjon, vil noen mene. Bytt ut karikaturer med hardporno, så ser du hvor tynt argumentet kan være for andre. Pornografi er i høyeste grad et tema skolen bør ta opp i undervisningen, men fordi observasjonen i seg selv kan være støtende er det en selvfølge å spare elevene for inntrykkene.

Jeg antar at Selbekk er glad for det.

LES OGSÅ: Norsk forsker: Sett karikaturer på pensum

Poenget er ikke å forsvare alle restriksjoner foreldre måte ha. Poenget er at når vi kommer til menneskets tros- og samvittighetsfrihet, da trekker vi ikke på oss de jernskodde hælene og tramper inn. Jeg sier ikke at grensene er selvsagte. Bare at vi bør være varsomme fordi de ikke er det.