Kan en konflikt bli borte?

Vietnamkrigen var min generasjons alvorlige konflikt, og den engasjerer fremdeles. Men er den nå på vei ut av redsels- kabinettet, og hva vil så skje med marinebasen Cam Ranh Bay? Basen ligger 300 kilometer nord for Ho Chi Minh-byen, og den ble bygd av amerikanerne i 1965. Da var den selvsagt topp moderne, og en pryd for den amerikanske marinen. Men basen skaffet ikke amerikanerne noen seier.

Nye eiere

Våren 1975 var slaget tapt, og amerikanerne flyktet ut av landet. Noen av dem måtte bruke geværkolbene mot vietnamesiske hender som klamret seg til helikoptere som lettet fra 
ambassadetaket i det som fremdeles het Saigon. Vietnameserne 
leide eller lånte Vam Ranh-
basen ut til sin sovjetiske storebror, og noen av oss satt på 
behørig avstand og skrev om framtiden for Sovjetunionen som stillehavsmakt.

Årene går, og med dem forsvant også Sovjetunionen. Samtidig lærte vi at verdenskommunismen ikke var så sterk og 
faretruende som vi hadde regnet med. Vietnamesiske bekjente kunne viske til oss: «Dere skjønner jo ingenting, det er Kina vi er redde for, ikke USA.»

2000 år

Setter man seg ned og leser vietnamesisk historie, så kommer det fort for en dag at Vietnam i 2000 år har kjempet mot sin mektige og sultne nabo. I dag har Kinas folketall passert 1,3 milliarder, mens det bare finnes 85 millioner vietnamesere. Men de er ikke til å spøke med, det er bare å spørre John F. Kennedys medarbeidere – de som ble kalt The Best and the Brightest.

Eller man kan ta saken opp med franske kolonioffiserer som i 1954 ble banket ettertrykkelig opp av Vietminh-bevegelsens krigsmenn. De vietnamesiske styrkene ble ledet av Vo Nguyen Giap, en strateg som visste hvordan fattige hærer skal overvinne rikmannsarmeene. I oktober er det to år siden Giap døde, og jeg fulgte fjernsynsoverføringen fra begravelsen i hotellresepsjonen.

«Dette er vår store helt», sa damen bak disken, og ble overbegeistret da jeg fortalte at jeg hadde vært i Dien Bien Phu. Det var der den tidligere læreren og journalisten viste hvordan den franske kolonihæren skulle 
behandles. Våpen og annet utstyr ble stykket opp og båret i tusenvis av kilometer. Og de satte pris på at en europeer var imponert.

Nå er det lenge siden 1954 og 1976, og hvilke planer har 
Hanoi for marinebasen Cam 
Ranh Bay? Kan det være aktuelt 
for USA å leie basen? Det er i dag 
stor interesse for Kina og Asia, og det skal ikke bli kjedelig på de kanter. Det er noe alle forstår, men det er verre å tenke seg konkret hva som vil skje.

Det er nærliggende å regne med at de fleste av Kinas nabo-land søker ly hos USA, og det er tydelig at flere asiatiske land 
arbeider energisk for å skaffe seg mer olje og gass.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Allianse

Det har også versert rykter om at Kina og Russland ønsker å dane en allianse som burde kunne bli formidabel. Men er disse to statene naturlige forbundsfeller? Og dessuten har de den sentralasiatiske kruttønnen liggende ved siden av seg. Der er det ingen som vet hva som kan skje.

Indokina er et navn som ofte ble brukt om det franskkontrollerte området i Øst-Asia. I dag er dette stort sett landene Kambodsja, Laos og Vietnam, og styres av eldre herrer med lang fartstid. Disse mennene ser ikke ut til ha planer om farlige kursendringer. Men man vet aldri hva som kan skje. Det er jo så vel Kina som Kambodsja klare eksempler på.

Tenk bare på Maos kultur-
revolusjon og De røde khmerers ville eksperimenter. Det hadde vært noe å få i reprise. En ideologisk loftsrydding er nå underveis i flere land, og er selvsagt naturlig­ og nødvendig – men også litt risikabel.