Kallmyrs leveranse

For få dager siden kom Frps statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr, hjem fra Eritrea. Han dro dit med et uttalt ønske om at Norge på sikt skal få en returavtale med Eritrea, slik at vi kan sende asylsøkere tilbake. En slik avtale forsøkte også Aps statssekretær Pål Lønseth å få til i 2012.

Pull-faktor vesentlig

Kallmyr skapte oppsikt med sine uttalelser­ etter turen. Han ble sitert­ på at europeisk­ asylpolitikk har skyld i at så mange eritreere forlater hjemlandet. Da Dagbladet fulgte­ opp med å spørre om dette er eneste årsak, svarte Kallmyr: «Det er sikkert veldig sammensatt. Det er nok både en pull- og en pushfaktor, men pullfaktoren er vesentlig­. Ved å komme til Europa­ får man også en økonomisk 
sikkerhet».

LES OGSÅ: Båtflyktningar forsvinn ut av Italia

Som statssekretær med norsk asyl- og flyktningpolitikk som ansvarsområde, sitter Kallmyr med all tilgjengelig informasjon som finnes om diktaturstaten Eritrea­. Han vet at landet ikke uten grunn blir omtalt som «Afrikas Nord-Korea».

Flere reagerer derfor sterkt på uttalelsene. Én av dem er tidligere­ statsminister Kjell Magne­ Bondevik, som sier at han er sjokkert, og mener Kallmyr snur problemstillingen på hodet­: «Grunnen til at ungdom flykter fra Eritrea­ er at det er et av verdens­ verste diktatur. De som flykter gjør det i desperasjon», sier Bondevik til Dagbladet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Grove brudd

Denne uken skrev Vårt Land om en fersk rapport som ble lagt frem få dager etter at Kallmyr kom hjem. Den FN-oppnevnte granskingskommisjonen kom med konklusjoner som hverken er overraskende eller­ nye: «Regjeringen i Eritrea er ansvarlig for systematiske, omfattende og grove menneskerettighetsbrudd. Det er etablert et fryktregime, og store deler av befolkningen utsettes for tvangsarbeid og fengsel. (…) De groveste bruddene på menneskerettigheter, slik som henrettelser uten rettegang, tortur, seksuell tortur, militærtjeneste og tvangsarbeid kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten», skriver kommisjonen.

LES OGSÅ: FN-rapport gir rystende bilde av Eritrea

Ifølge rapporten er en del av disse alvorlige bruddene oppmuntret eller administrert av det sittende regimet. Da Kallmyr var i Eritrea hadde han møter med representanter for et regime som er ansvarlig for alvorlige 
menneskerettighetsbrudd.

Frykten

På en privat reise ­besøkte jeg Eritrea i 2010. Ved første øyekast fremstår hovedstaden Asmara som en fredelig og vakker oase på et fattig og delvis urolig kontinent, med en rekke arkitektoniske perler i modernistisk stil. Kriminalitet eksisterer nærmest ikke.

Men du har ikke vært lenge i landet før du værer frykten. Folk som ikke vil snakke åpent av redsel for avlytting, tysting og sanksjoner. Frykten sprer seg og smitter. De fleste tar for gitt at noen lytter og rapporterer. Hele kulturen er preget av frykt, slik at få våger å snakke åpent inne i husene sine.

Pressefrihet

Eritrea er dessuten et land uten fri presse. Landets­ egne journalister er forsvunnet på underlig vis, mens andre har rømt landet. Den svensk-eritreiske journalisten Dawit Isaak har trolig sittet fengslet i Eritrea i 13 år uten tiltale, rettssak eller dom. Til tross for betydelig internasjonalt press, vet ingen hvor han er, eller om han fortsatt lever.

I 2010 møtte jeg den siste utenlandske journalisten som hadde oppholdstillatelse i landet. Han jobbet i Reuters og var seg bevisst på at han var til stede på vegne av det internasjonale samfunn. Tre måneder senere ble han kastet ut av landet. Omtrent samtidig ble bistandsorganisasjoner også avskåret fra opphold og arbeid i Eritrea.

Da Kallmyr nylig besøkte Eritrea, var han ingen novise. 
Likevel uttalte han dette om FN-rapporten rett etter at han kom hjem: «Jeg håper for eritreernes del at dette ikke er så ille».

Ser man systematisk på Kallmyrs uttalelser, sår han enten tvil eller stiller seg spørrende til mye av internasjonal dokumentasjon om Eritrea. På tross av gjentatte forsøk har en rekke eksperter fra både FN og andre internasjonale­ instanser blitt nektet full tilgang til å granske Eritrea. Likevel­ tror Kallmyr at Norge skal få tilgang til slik informasjon. Dermed framstår Kallmyr som mer opptatt av å vise at regjeringen­ er handlekraftig, enn å formidle sitasjonen i landet videre. Om gruppen av norske granskere ikke får tilgang til annet­ enn det regimet vil vise frem, har Kallmyrs uttalelser beredt grunnen for å sende folk hjem. Hvis mange nok tror at pull-effekten og jag etter penger er en sterkere drivkraft i et av verdens verste 
diktaturer – enn frykt, da blir det lettere å avskrive flyktningene som lykkejegere.