Jakten 
på demens

Demens, det bare øker og øker, flere og flere ­rammes, fortvilelse. Nei, det er ikke hele sann­heten. Da The American Association for Advancement of Science inviterte til nærlesing av demenstall nylig, var gode kollegaer i pressen heldige hvis de fikk mast seg en plass bakerst i lokalet. Det var nyheter på gang!

Tallene synker

Vi som stiller i øvre ungdomsklasse i alderskonkurransen leser sånt stoff som marken spiser seg gjennom en stokk. Forskernes beskjed om at risikoen for demens hos folk over 65 i perioden mellom­ 2000 og 2010 har sunket med 23 prosent, er godt nytt. Ikke ­utryddet, heller ikke kurerbar – men markert nedgang.

Mer grønn kost, mindre røyk, bedre sunnhetssystem og mer mosjon er mulige nøkkelord, sier forskerne. Men sikrest av alt er at folk som holder hjernen i fart med tankesprang og aktiviteter har større sjanse for å styre utenom demens enn andre. Altså: Vi kan gjøre noe!

Maktesløse

Det skumle med demens er demensen selv naturligvis­. Dernest at vi står maktesløse, vi kan ikke gjøre noe med den. Det er det vi vanligvis hører. Men det kan vi altså. Hjernetrim er like viktig som annen trim. Intuisjonen har vel tenkt det for lenge siden, men det er godt med tall. Det kom bakpå selv forskerne som står midt oppe i dette store oppdraget.

Jeg hørte en søt historie fra Danmark her forleden. Helt mal apropos, men det er jo slik at demente­ på sykehjem eller andre steder stadig «er på veg hjem», fullt påkledd og på veg til bussen. For det var de jo... «den gangen». Så satte altså personalet opp en benk og et busskilt i korridoren, der satte man seg, og da bussen ikke kom, ble de bedt inn på kaffe av «­naboen», i oppholdsrommet. Det smakte, og det roet.

Det som virker

Men tilbake: Jeg hørte også om pensjonert hjerne­forsker som ble spurt om hvordan han, som har sett inn utallige hoder, forholdt seg til demens. Hva, tenkte han, ville stimulere flest deler av hjernen – samtidig? Jo, frimerkesamling! Filatelisten utsetter seg for ­stadig ny kunnskap – om språk, land, kultur, historie, det krever presisjon og gir spenning.

Jeg er i gang.