Israels framtidsvalg

Til våren blir det 50 år ­siden Israel overraskende erobret det som ble kalt Jordans Vestbredd og som mange i Israel kaller ­Judea og Samaria. Men Israel har aldri greid å bestemme seg for hva de skal gjøre med det.

USAs utenriksminister John Kerry kom i nyttårshelgen med en usedvanlig kraftig oppfordring til Israel om å velge: Vil de ha en palestinsk stat, eller vil de fortsette annekteringen av Vestbredden? Han gjorde det klart at han mener det siste vil være et selvmord for den jødiske staten.

Gjennom alle Obamas år har Israels statsminister Benjamin Netanyahu hevdet at han vil ha en tostatsløsning, men likevel fortsatt å bygge ut bosettinger. Nå ba Kerry ham svare hva han vil.

Bosetterbevegelsen er klar på hva som er målet: Å innlemme hele Judea og Samaria i Israel. Er det også Netanyahus mål?

Bibelsk land

Det er ikke vanskelig å se grunnene til at ­Israel skulle ønske å innlemme Vestbredden. Det ene handler om sikkerhet. Grensene fra før 1967 gjorde Israel sårbart. Fra høydedragene og ned til Tel Aviv var det bare noen få mil. Panser­kolonner som delte Israel i to, var lenge et mareritt for de militære. Nå er det faren for at Vestbredden skal bli et nytt Gaza som skyter raketter inn i Israel som er mest nærliggende.

LES MER: Fred krever rettferdighet

Men religion teller stadig mer. Det som kalles Vestbredden, er jo det gamle bibelske kjernelandet. Så godt som hele Det gamle testamentet utspiller seg på dette­ området. For mange jøder er det utålelig at de ikke skal kunne bo der hvor hele Israels historie foregikk.

Men dilemmaet for Israel er at Vestbredden allerede er ­befolket. Palestinerne bor der og bodde der lenge før det moderne Israel ble til.

LES OGSÅ: Israelske soldater drept i lastebilangrep i Jerusalem

Demokratisk

Da Israel ble opprettet i 1948, sørget man for å drive vekk flere hundre tusen pale­stinere. Tilsvarende mange jøder ble jaget ut av arabiske land, og overlevende jøder kom fra Europa. Israel fikk et klart jødisk flertall, og kunne dermed gi alle arabere borgerrettigheter uten å risikere at de fikk flertall i valg. Israel ble både jødisk og demokratisk.

Men det går ikke om også Vestbredden skal innlemmes i Israel.­ Det er ikke sikkert jødene da ­ville komme i mindretall. Men det ­ville være umulig å opprettholde et slikt Stor-Israel som en entydig jødisk stat.

LES OGSÅ: FN presser Israel

Derfor er det Kerry sier at
Israel ikke kan være både jødisk og demokratisk om de ikke gir slipp på Vestbredden.

Glemme palestinerne

Dagens­ løsning, som ble etablert ved ­Oslo-avtalen i 1993, gir Israel full gevinst. De har full kontroll over Vestbredden militært, og ­israelere kan slå seg ned der.

Samtidig kan de overlate pale­stinerne til seg selv og sine selvstyremyndigheter. Og takket­ være sikkerhetssamarbeidet med disse myndighetene, er ­terroren holdt på et minimum. Det har vært mulig for israelerne å glemme palestinerne.

Men denne løsningen blir gradvis undergravd gjennom utbyggingen av bosettingene. Desto­ mer land Israel tar i besittelse, jo mer umulig blir situasjonen for de palestinske myndighetene. Og desto mer land palestinerne ­taper, jo mindre tro får de på at det er mulig å få til noen freds­løsning med Israel. Og jo mer sannsynlig er det at Hamas eller mer militante grupper overtar.

Isolasjon

Israel står tryggere enn på lenge. Alliansen med USA er tross alt på plass, samtidig som Netanyahu pleier vennskap med Putin. De sunni-arabiske statene og Tyrkia ser Israel som en alliert mot et stadig mer truende Iran. I asiatiske og afrikanske land er man ivrige etter å få del i israelsk teknologi.

LES OGSÅ: Boikotte israel?

Men FN-avstemmingen tidlig på nyåret viser at Israels internasjonale støtte står på vaklende grunn. Både Putins Russland og en rekke arabiske, afrikanske og asiatiske land stemte for, og USA bidro til at den ble vedtatt. Israel risikerer isolasjon om de fortsetter som før.

Netanyahu setter sin lit til Donald Trump. Men hvis Trump godkjenner bosettingspolitikken og slik gir Netanyahu frie hender, må han også klargjøre hva han egentlig vil.

Regjeringskollega Naftali Bennet går inn for at Israel skal ­annektere det såkalte C-området, det vil si de 60 prosent av Vestbredden som Israel fullt ut kontrollerer i dag. Slik får man det meste av landet, uten å behøve å ta ansvar for palestinerne. De ville sitte igjen med noen små øyer av land – noe som ville være en katastrofe for det palestinske samfunnet og gjøre tostatsløsning umulig.

Hvis Israel skal være demokratisk, kan de ikke fortsette å la flere millioner palestinere leve uten demokratiske rettigheter i det området som de har erobret. Derfor må kravet til Israel bli at de må velge: Enten gir de pale­stinerne en stat, eller så gir de palestinerne på Vestbredden fulle borgerrettigheter i Israel.

Det siste ville være utfordrende­ også for palestinerne. Skulle de etter 50 år akseptere okkupasjonen for å få demokratiske rettigheter? Skal de akseptere at jødene har rett til å bo i deres land? Men så lenge Israel ikke 
tar noe valg, slipper også de å velge.