ANALYSE: 20. mars 2003 startet Operasjon irakisk frihet. Men 13 år etter at de massive invasjonsstyrkene anført av USA knuste Saddams styrker, er den irakiske friheten som daværende USA-president George W. Bush lovet, fortsatt en illusjon. I alle fall om frihet også omfatter fred, stabilitet og sikkerhet.
LES MER: – For enkelt å hevde at terrorister drives kun av religion
Blodig måned
Senest i går smalt en ny selvmordsbombe i den irakiske hovedstaden Bagdad. Denne gang tok terror- isten «bare» tre uskyldige med seg i døden. Verre gikk det 6. mars, da en selvmordsbomber drepte minst 60 etter å ha kjørt en varebil fulladet med eksplosiver inn i et sjekkpunkt ved byen Hillah. Og på langfredag tok en selvmordsbomber et trettitalls mennesker med seg i døden under en fotballturnering i Babel.
De to verste terrorangrepene i Irak i mars har én ting til felles med årets første store terror- anslag i et vesteuropeisk land, da 35 personer forrige tirsdag ble drept i Brussel:
Den islamske staten (IS) har påtatt seg ansvaret for alle tre. Og nettopp i invasjonen av Irak for 13 år siden, ligger kimen til at IS har vokst til å bli den største terrortrusselen verden står overfor i dag.
LES MER: Kristne er mål for terror – nå flykter tusenvis
Falskt grunnlag
Da president Bush 6. mars 2003 samlet pressen til Østrommet i Det hvite hus, var det for å forberede det amerikanske folk på en mulig krig. Det var mindre enn to år siden al-Qaidas angrep på USA 11. september 2001, og fremdeles jaktet amerikanske styrker på den militante islamistbevegelsens leder Osama bin Laden i Afghanistan og Pakistan.
– Jeg vil ikke overlate det amerikanske folk til en irakisk diktators og han våpens nåde, sa Bush under pressekonferansen 6. mars. Der hevdet han feilaktig at FNs våpeninspektører, som var på en resultatløs jakt etter masse- ødeleggelsesvåpen i Irak, bare ble holdt for narr av Saddam-regimet.
Ifølge Bush og hans viktigste allierte, britenes statsminister Tony Blair, var koalisjonens mål «å avvæpne Irak for landets masseødeleggelsesvåpen, få en slutt på Saddam Husseins støtte til terrorisme, og å frigjøre det irakiske folket».
Men masseødeleggelses- våpen ble aldri funnet, islamistisk terror skulle vokse til nye høyder, og minst 200.000 irakere ble de neste årene drept i en voldsbølge som ikke tar slutt.
LES MER: Derfor er Brussel blitt hovedstaden for Europas jihadistar
Uforløst seier
Med 160.000 hovedsakelig amerikanske og britiske soldater og overlegen våpenteknologi, var den militære delen av okkupasjonen raskt overstått. Allerede 1. mai kunne en triumferende president Bush ikle seg flygerjakke og fra dekket av det amerikanske hangarskipet USS Abraham Lincoln erklære de famøse ordene «mission accomplished» – oppdrag utført.
Men verken demokratiet i Irak eller krigen mot terror var vunnet. I stedet bidro invasjonen til å legge grunnlaget for det monsteret som i dag kaller seg Den islamske staten.
På sitt meste i fjor skal IS ha kontrollert rundt en tredjedel av Irak og like mye i Syria, og de har utført en rekke store terror- angrep, ikke bare i Midtøsten, men også i vesteuropeiske hoved- steder som Paris og Brussel.
LES OGSÅ: Widveys moskévert hedret ekstremistisk drapsmann i Pakistan
Sekterisme
Grunnlaget for IS sin framvekst ble lagt allerede da okkupasjonsmaktene og nye irakiske makthavere i 2003 oppløste den irakiske hæren og Saddams dominerende Baath-parti. Dermed mistet en stor del av sunnimindretallets middelklasse både makt og framtidsmuligheter, med årelang sekterisk krig som resultat.
Mest potent blant de irakiske opprørerne, var al-Qaida i Irak (AQI) under lederskap av Abu Musab al-Zarkawi. De ble imidlertid nær utradert da president Bush i 2007 gjennomførte en kraftig troppeøkning og offensiv under ledelse av general David Petraeus.
Den sunnimuslimske mis- nøyen ble imidlertid ikke svekket. Da president Barack Obama trakk ut storparten av de amerikanske styrkene, valgte de sjia-dominerte irakiske styresmaktene en sekterisk linje der sunniene knapt fikk medbestemmelse. Det ga ny vind i seilene til al-Qaida, og ikke minst skulle det gi vekst til en av de gruppene som sverget troskap til dem: Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL).
IS-offensiv
Siden har IS overtatt som den mest skruppelløse og farlige islamistiske terror- organisasjonen. Fra sitt arnested i Irak utviklet de raskt fotfeste over grensen i Syria. En nærmest sjokkert omverden ble vitne til at IS-styrkene utover i 2014 erobret store deler av Irak, inklusive landets nest største by Mosul, der de plyndret sentralbanken for milliarder av dollar.
Allerede sommeren 2014 erklærte de at Den islamske staten (IS) – deres forjettede islamske kalifat – var opprettet i store områder av Irak og Syria.
Den voldsomme framgangen var mulig ikke minst fordi den irakiske hæren var totalt uthulet og uten vilje til å slåss, mens offiserer fra Saddams knuste og ydmykede Baath-regime nå ledet an IS-troppene.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
Saddams arvinger
Mange av disse offiserene fra den gamle irakiske hæren var sekulære sunnier som knapt næret drømmer om noe islamsk kalifat, men som så IS som et egnet redskap til å destabilisere Irak og frata sjiaene det hegemoni de fikk etter 2003.
I baktroppene har de hatt tilsig, ikke bare fra irakiske og syriske sunnier, men også fra unge muslimer oppvokst i Belgia, Storbritannia, Frankrike og andre vestlige land. Noen er halvkriminelle, andre er religiøse fantaster, noen føler seg ydmyket og uten framtid i sine vestlige hjemland. Gjennom IS har de funnet noe så paradoksalt som en livsfarlig mening med livet.