Religion

Imam med strømmen

Han er ikke alene, imamen som ikke vil at kulturen skal korrumpere religionen.

En imam har skapt overskrifter ved å fortelle åpent at han verken hilser på kvinner, sier «god jul», eller synes det er greit med bursdager: «Vi muslimer har vår religion. Hvis det står i Koranen eller hadith at bursdag er ok, sier vi ok. Jeg mener at det ikke står der», sa han til Fædrelandsvennen.

Norsk islam

Slike utspill har gjort at både politikere og andre muslimer krever «en norsk islam». Og hva kan være mer norsk enn å gå i bursdager, eller at kvinner og menn tar hverandre i hendene?

Problemet er bare dette: Det er en utopi å tro at løsningen ligger i å insistere på en lokal variant. For det ligger i mange religiøse gruppers natur at de ikke ønsker noen «norsk» form for religion.

Som religionshistoriker Torkel Brekke forklarte i et intervju med Vårt Land i fjor: En hel verden av religiøse ser det i dag som sin misjon å avskaffe «skitten» religion, altså religion iblandet med det man mener er kulturelle utslag. Det er forutsetningen for IS' eksistens: De later som de byr på den globale, rene religionen.

Tilbake til urkirken

Også kristne benytter seg av dette grepet. Med en anklage om at norsk kristendom er lunken, insisterer man på å gå «tilbake til urkirken». Lekmannsorganisasjoner vil hindre kvinner plass i styre og stell med denne påstanden om at det ikke hørte til en tidlig, ukorrumpert kristendom at kvinner hadde lederverv.

Interessant nok bruker muslimske kvinner samme argument for å imøtegå påstanden om at islam er kvinnefiendtlig. Tvangsekteskap, sier de skyldes kultur, for eksempel den pakistanske landsbyversjonen av islam, og ikke religionen som sådan.

LES OGSÅ: Kvinnekamp med Koranen

Å hylle korrektivet

Religiøse hylles iblant som «et korrektiv» i samfunnsdebatten. Denne standpunktet er like meningsløst som å sukke «også i 2016, da!» – slik mange gjør i møte med både nevnte imam eller mannssterke bedehus. Er det ikke nettopp når religiøse mennesker bruker kilder og tenkemåter som strekker seg utover det gjeldende kunnskapsuniverset, at de kan bli alternative stemmer?

Utfordringen ligger i å se hvor selektivt vi bruker tradisjonen. Som en teolog påpekte i møte med nordmenns fascinasjon for middelaldermystikken: Hvorfor er det ingen som går pilegrimsferd i opplysningstidens fotspor?

LES OGSÅ: Pinlig få feminister i kirken

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion