Meninger

Hold på varmen

Veien fra tanke til handling er blitt kortere de siste dagene.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

KOMMENTAR: Det er lenge siden vi har vært vitne til et så stort engasjement: Facebookgruppa Refugees Welcome to Norway hadde torsdag ettermiddag over 47.000 medlemmer. Fredag morgen 57.705. For en ukes tid siden var det 300. Historiene, viljen og handlekraften til enkeltmenneskene og gruppene er imponerende. Folk står faktisk i kø for å hjelpe flyktninger. Hjelpeorganisasjonene melder om økt pågang fra folk som vil bidra.

Motpoler

Historiene og bildene fra den farlige ferden over Middelhavet og beretningene om død og lidelse i destabiliserte, borgerkrigsherjede land har bare økt på de siste månedene. Og rykket nærmere. Samtidig har man her hjemme diskutert «tak» på antall flyktninger som kan få lov til å komme, og politikere som mener at de faktisk ikke bør få komme i det hele tatt.

Nå er den største flyktningekatastrofen i Europa siden 2. verdenskrig rett utenfor stuedøren. Bare til Hellas har over 230.000 flyktninger og migranter kommet med båt hittil i år. Vi er forbi punktet hvor vi diskuterer hvor mange Norge skal ta i mot.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Nok er nok. Tid for handling. Slik har mange tenkt. Man må faktisk gjøre noe, og bidra med det man kan. Så har de gjort det. Og vist at engasjement er mer enn ord.

Handlekraften har utfordret meg – og flere jeg har snakket med. Vi som har tenkt, men ikke gjort noe – ennå. Jeg tror det kan bli kortere vei fra tanke til handling. Eller kortere vei fra å trykke «like» på noe man støtter, til faktisk å gjøre noe. For eksempel støtte hjelpearbeidet i Syria og i nabolandene økonomisk. – Det er utrolig viktig, minner Røde Kors-president Sven Mollekleiv om.

Noen å snakke med

På Facebookgruppa Refugees Welcome to Norway stilte noen et spørsmål til en kvinne som kom hit for noen få år siden: «Hva trengte du egentlig, da du kom til Norge? Utover klær og mat?»

Hun svarte blant annet at det viktigste var å få noen å snakke med. Som sier velkommen og varmer ditt hjerte. Og hun skrev: «Bare det å bli kjent er viktig. Man får liksom godt innblikk i samfunnet.»

Her er utfordringen. Når det verste trykket er over, vil engasjementet vare og smitte over på flere av oss? Når flyktningene etter hvert får plass på mottak eller boliger rundt i Norge, hva skjer da?

LES OGSÅ: Biskopbønn om gjestfrihet

Vil flere melde seg som flyktningguide, eller bli besøksvenn, for eksempel?

For det er mye man kan gjøre. Kom Inn, for eksempel, er en frivillig organisasjon hvor folk som snakker norsk inviterer noen som lærer seg norsk på middagsbesøk. Og så spiser de – og snakker norsk.

Det er flere historier – blant annet om folkehøgskolestudentene som besøkte asylmottaket i nærheten en gang i uken gjennom hele året, for å prate og bli kjent med folk. Lavterskel, men givende for alle parter.

Hils på folk

Hjelpeorganisasjonene har tips. Dette skriver Norsk Organisasjon for asylsøkere (NOAS), blant mange forslag: Ta kontakt med flyktninger du møter på arrangementer, på butikken, i gata. Hils og spør hvordan det går. Den enkle kontakten er viktig for å vise flyktninger at de er velkomne og at folk ønsker å bli kjent med dem. Inviter gjerne på kaffe, og takk ja om du blir invitert til dem.

Det kan være så lett, men også vanskelig for mange. Å snakke med fremmede er ikke akkurat typisk norsk.

LES OGSÅ: FN ber om at 200.000 flyktninger fordeles i EU

Men jeg håper og tror at det vi ser av engasjement for flyktninger nå, vil inspirere andre til konkret handling der vi selv bor. At flere hilser på folk de ikke kjenner.

Naivt, vil mange si. For det er store utfordringer i vente. Redd Barna ba i går regjeringen sikre et bedre tilbud til mindreårige som kommer alene til Norge. Dette tallet har økt. Nesten hver fjerde asylsøker som kommer til Norge, er midreårig.

– Den kraftige økningen av enslige barn på flukt til Norge fører til ekstra belastning på et allerede mangelfullt mottaksapparat, sa Janne Raanes i Redd Barna, til Aftenposten.

Fredag kom nye tall: 2.313 mennesker søkte asyl i Norge i august, mer enn en dobling fra samme måned i 2014, viser den siste oversikten fra Utlendingsdirektoratet (UDI), skriver NTB.

– Tallet for august er det høyeste for en enkeltmåned siden Bosnia-krigen på 1990-tallet, sier UDI-direktør Frode Forfang.

Ta imot

Forfatteren Line Baugstø, som selv har vært med å hjelpe, beskriver det slik i en kronikk på NRK Ytring: – Nordmenn vil vise godhet, de vil ta imot mennesker i nød. Vi orker ikke snu ryggen til når det står trengende mennesker og banker på døra vår.

Bosniske Lejla Mujanovic skriver dette på Refugees Welcome to Norway: «De gode menneskene og varmen jeg husker fra jeg som liten jente stod på terskelen til et nytt land, har ikke blitt borte. Bare ligget litt skjult.»

LES OGSÅ: Her kan du hjelpe – se vår nasjonale oversikt

Hun kom fra krigen i Bosnia til Norge i 1993.

– Vi er på vei tilbake dit vi egentlig skal være. At mennesker er mennesker. Jeg håper det varer, sier hun til Vårt Land.

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger