Nyheter

Hitles den som hitles bør

Hvorfor bruke nazikortet mot Sylvi Listhaug når det finnes mer relevante historiske paralleller?

Visst var det usmakelig av Sylvi Listhaug å dra med seg TV 2 på politiets raid mot bilvaskerier og restauranter på jakt etter ulovlige innvandrere.

For det første er hun ikke ­utkastelsesminister. Det ansvaret ligger under justisminister Anders Anundsen.

For det andre er det grunn til å stille spørsmål ved hensikten bak stuntet. Antakelig ønsket Listhaug å sende to forskjellige budskap til to forskjellige grupper:

Til Frps innvandringskritiske­ kjernevelgere: Jeg ­deler ditt sterke engasjement mot innvandring og gjør det jeg kan for å få ut flest mulig.

Til Frps innvandringsvennlige­ kritikere: Fint om dere kan hisse dere kraftig opp over dette, helst gå litt over streken. All erfaring viser nemlig at jeg og Frp tjener på det.

Full klaff

Listhaug fikk svaret­ hun håpet på. Reklamemann ­Ingebrigt Steen Jensen har et sterkt personlig engasjement mot rasisme og for flyktninger. Da han så Listhaugs siste stunt på TV 2, brukte han deportasjonen av jøder fra Norge, og tyske­ soldaters utrenskninger av Warszawa-ghettoen som parallell: «Bank-bank midt på natta! Vis oss papirene! Heraus! Til en leir langt borte, der det er natt og tåke.»

Listhaug trengte ikke kommentere det engang, det ble 1-0 til henne.

Det finnes andre historiske hendelser som ligner mer. For eksempel søkte tusenvis av europeiske jøder om opphold i tryggere land før 2. verdenskrig. 
En del av disse ble avvist. Avslagene ble begrunnet med manglende beskyttelsesbehov eller innenrikspolitiske forhold. Noen av flyktningene omkom senere i holocaust.

Et av eksemplene er norsk: Nansenhjelpen søkte i 1939 om opphold i Norge for 100 jødiske barn fra Tsjekkoslovakia. Det ble avslått med begrunnelsen at man fryktet at de ville bli så integrerte i Norge at de ikke var returnerbare senere.

Da flyktningskipet MS St. ­Louis samme år ankom Cuba, og senere­ USA og Canada med 937 flyktninger fra nazi­regimet, ble nesten alle avvist. De måtte­ ­returnere til Europa, der en tredje­del omkom i holocaust.

VERDIDEBATT: 'Fortell Listhaug hvem som drev korstog'

Mindre omfang

Det går an å se en parallell mellom disse hendelsene og enkelte flyktningers situasjon i Norge. Det finnes nemlig eksempler på at mennesker som har fått avslag på asylsøknaden er blitt fengslet eller drept etter utsendelsen. Men omfanget er likevel ikke i nærheten av det som skjedde før 2. verdenskrig.

Det betyr ikke at ikke konsekvensen av en streng asylpolitikk er en tragedie for dem som blir sendt ut. Svært mange av de utsendte har det vondt. De ­lever under forhold vi aldri ville ­akseptert for våre egne innbyggere.

Dette skjer med blant annet Arbeiderpartiets velsignelse. Dette er sosialdemokraten Steen Jensen klar over. Det han først og fremst reagerer på er Listhaugs populisme. Hun kan beskyldes for å spille på fremmedfrykt, noen vil også si rasisme. Det vil få anklage Arbeiderpartiet for.

LES OGSÅ: Populismen har nådd Norge - høyresiden splittes

Faktiske paralleller

Også Nettavisens Gunnar Stavrum bruker sterke ord i denne­ ­debatten. Han mener Steen Jensen «tråkker på de ufattelige ­lidelsene som millioner av jøder og deres pårørende ble utsatt for i nazistenes folkemord».

Det er et viktig poeng at «hitling» bør forbeholdes den som «hitles» bør. Går det inflasjon i nazisammenligningene, gjør vi en urett mot minnet til seks millioner jøder som systematisk ble utryddet av det djevelske naziregimet.

Det betyr ikke at vi ikke skal trekke lærdommer av historien. Det finnes paralleller mellom holdningene til de mest islam- og innvandringskritiske miljøene i dagens Norge og holdningene til jøder i Tyskland på 20- og 30-tallet.

Dette må kunne adresseres uten at sammenligningen ­avskrives som «hitling».

Verken Sylvi Listhaug eller enkelte andre høyrepopulistiske­ politikere synes å ha et påtrengende behov for å ta et tydelig oppgjør med slike fiendtlige holdninger. Tvert imot kan de ­beskyldes for å spille nettopp på den samme frykten og motviljen for «fremmede» som preget 30-tallets europeiske innbyggere.

Dessverre måtte man ikke til nazipartiet i Tyskland for å finne slike politikere før 2. verdenskrig. Det var mange over dem i hele Europa. Ikke minst fantes de i Norge, over hele det politiske landskapet.

Det er ingen formildende omstendighet. For historien har vist oss hvor farlig fremmedhatet er. Det må være lov å påpeke.

Følg kommentator Alf Gjøsund på Facebook.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter