Gudfødersken

En sliten og skitten tenåringsmor – den siste man kunne se for seg som gudsfødersken. Frykter vi at hun skal ødelegge vår julestemning? Orker vi ikke å minnes på virkeligheten, som også gjelder så mange mødre på flukt i dag?

Lavest

Den fattige alenemoren, gravid på flukt med usikkert farskap. Hun var alt annet enn vakker og passende. Fortellingen om Maria er radikal. Da Gud skulle bli menneske, falt valget på den som sto lavest på samfunnets rangstige.

LES OGSÅ: Slipper jul i skjul

Selv i vår tid, likestillingens og menneskeverdets tid, er fortellingen en vekker. For også vi opererer med forestillinger om hvem som er verdige og uverdige, hvem som er innenfor og utenfor det gode fellesskap.

Maria, gudfødersken, kunne vært en syrisk båtflyktning – et tankeeksperiment som forteller at Gud opphever de avgrunner vi mennesker skaper gjennom våre forestillinger om klasser, etnisiteter og grenser.

Miraklet

Når vi i dette bilaget besøker kvinnene i klosteret som ber rosenkransbønn til Maria, møter vi et billedspråk som gjenoppliver det mirakuløse og voldsomme ved juleevangeliet. At Maria bar Gud inne i kroppen sin i ni måneder, blir en metafor på hvordan Jesus, i tillegg til å være sann Gud, også er et sant menneske.

LES OGSÅ: Julehefte tilbake til røttene

At Maria ga Kristus til verden, blir et bilde på at også vi skal være Maria-er som bærer Kristus ut i verden ved å hjelpe mennesker i nød.

«Du elskelige mor, du mektige jomfru, du dronning av den hellige rosenkrans. Be for oss». De tre kvinnene vi møter på Katarinahjemmet ber ikke til Maria, men gjennom ­Maria. De ser ikke på Maria som feminist i ordets politiske forstand. Men som et kvinneideal. Det moderlige i alle.

Blåøyd og lykkelig

Hvorfor har vi da redusert og fortolket Maria til en dydig mor, en vakker og ideell kvinne? Vi som er lutheranere står i en tradisjon som har nedtonet Marias betydning til fordel for Kristus. Men kanskje er det ikke protestantismen, men vestlig populærkultur som har nyfortolket og ­redusert Maria-skikkelsen?

LES OGSÅ: Mørke skapte lys salme

De som selger julepynt vet at de ikke tjener på å selge en sliten og skitten tenåringsmor. Det blir så dårlig julestemning hvis den realistiske fortellingen om Maria løftes frem. Vi orker ikke verdens virkelighet og foretrekker en ung og lykkelig førstegangsfødende, skapt i vårt eget bilde. Maria, den ­modige foregangskvinnen, blir da dessverre brukt til å gjøre kvinnerollen konform – en taus og lydig skikkelse som passer inn i en kommersialisert kultur.

Masseprodusert

Jomfru Maria har spilt en stor rolle som motiv i bibelkunsten frem til nå. Fast avbildet med jesusbarnet i både den ortodokse og romersk-katolske kirke. Siden slutten av 1800-tallet har kunstnere fortolket henne som i varierende grad ydmyk, mystisk, sensuell – og utilnærmelig.

LES OGSÅ: – Maria er ein av oss

Nå er ikonet Maria blitt et masseprodusert ikon til pynt. Hun kommer inn i våre hjem – som del av en interiørtrend, noe vestlige kvinner kan pynte hjemmet sitt med for å skape hygge. En figur med blondt hår og blå øyne, godheten selv. Som Kartzow sier, bare en hyggelig ting man kan ha.

Moderlig

I årets adventsbilag ser vi på hvem jomfru Maria egentlig var, og hva hun betyr for troende i dag. Jomfru Maria har gjennom kirkens historie vokst i betydning som kristendommens kvinnelige eller moderlige side. Likevel: den store betydningen Maria har hatt gjennom det meste av kirkens historie, stammer ikke fra ­Bibelen. Den har vokst ut av et behov for en kvinnelig eller moderlig side av kristendommen.

Vi trenger henne som mer enn en figur til pynt. For jenta som fødte Guds sønn i en stall snakker kraftfullt inn i vår samtid.