Nyheter

Glassklart minne

Jeg ble født mange år etter Ole ­Hallesbys helvetestale. Likevel ­«husker» jeg talen.

Året er 1953. Min far er 26 år. Han sitter andektig foran den brune Radionette-­radioen i andre etasje i sitt barndomshjem.

På den ene veggen henger familiebilder, innrammet i sort og gull.

På den andre veggen henger en tegning av en mild og sørgmodig mann, som skal forestille Jesus.

LES HOVEDSAKEN: En helvetes tale

Min far vokste opp i et hjem der den kristne ungdomsforeningen var et naturlig tilholdssted. Han var hverken fremmed for begreper som frelse eller helvete.

Han leste jevnlig i sin lille andaktsbok for unge mennesker.

Likevel fortalte han senere at Hallesby-talen skulle komme til å gjøre et sterkt, ja, uslettelig inntrykk.

Tilbake til radioapparatet: I mitt bilde sitter han forstenet og lytter, tett inntil radioen, mens ordene tordner gjennom en høytaler som er trukket i lysebrun strie: «Hvordan kan du som er uomvendt, legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet om du våkner i din seng eller i helvete?»

Uro

For det første blir min far, som mange andre som hører denne talen, en smule bekymret for sin egen frelse. Han funderer på om hans egen tro er sterk nok? Hva om den ikke er det?

Disse tankene får ham til å kjenne på en ubehagelig uro.

Mens Hallesby taler videre, begynner han å tenke på andre mennesker han kjenner. Mennesker han liker eller er glad i, som ikke tror på Gud. De som ikke en gang tviler.

Dette skaper en enda dypere uro der han sitter ved radioen, denne januardagen.

Historien

Akkurat slik ble min fars Hallesby-historie formidlet til meg som barn, som ungdom og senere som voksen.

Den første gangen jeg fikk høre om den, var etter en preken i Vadsø kirke. Jeg kan ha vært ni år.

LES OGSÅ: Fire om talen til Hallesby

Presten hadde snakket om synd og fortapelse, og jeg var engstelig. Jeg så fortapelsen i hvitøyet. Så redd ble jeg at jeg slett ikke fikk med meg siste dele av prestens preken.

Jeg husker fortsatt den vonde knuten i brystet. Det var den kvelden at min far fortalte om Hallesbys tale, selv om navnet Hallesby ikke ble nevnt til en niåring.

Men i årene som kom, ble bildet av min far klistret til radioen og Hallesbys tale, bygget ut. Bit for bit.

Schjelderup

I ettertid har jeg forstått at min fars opplevelse av Hallesbys tale hverken var enestående eller spesiell. Talen gjorde et dypt inntrykk på mange mennesker.

For noen var talen viktig og riktig. For andre var det mer naturlig å lytte til Hallesbys sterkeste kritiker, Kristian Schjelderup.

Seks dager etter talen skrev han i Aftenposten: «Og jeg er ikke i tvil om at den guddommelige kjærlighet og barmhjertighet er større enn det som er kommet til uttrykk i læren om evig pine og helvete. Kristi evangelium er kjærlighetens evangelium».

Følg oss på Facebook og Twitter!

I spennet mellom Hallesby og Schjelderup ble diskusjonen om helvete en viktig markør for mange av oss som vokste opp i kristen-Norge i tiårene som fulgte. Blant annet ble det en måte å se forskjell på teologisk liberale og konservative.

Når talen til Hallesby holdes lørdag av Svein Tindberg er det en kirkehistorisk begivenhet i Norge, som burde interessere mange.

Og de som trodde debatten om homofilt samliv er den eneste opprivende debatten kirken har opplevd i nyere tid, bør tro om igjen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter