Nyheter

Fortjent fattig?

Er du fattig, bør du ikke spise 
hummer. Eller oppsøke klarsynte.

Har noen rett til å fortelle deg hva du skal bruke penger på – særlig hvis du ikke har så mye og må få hjelp?

Et ja synes å prege enkelte amerikanske politikere. I delstaten Missouri prøver republikanere å få gjennom et lovforslag som begrenser hva amerikanere kan kjøpe med såkalte matkuponger.

Matkuponger

Rundt 20 prosent av befolkningen i USA mottar matkuponger, en ordning som gir de fattigste mulighet til å kjøpe seg mat. Programmet kalles Nutrition Assistance Program (SNAP), og de fleste som mottar slik støtte, er barnefamilier. Men den økonomiske krisen som rammet USA, gjør at flere mottagere har jobb, fordi de likevel tjener for lite til å klare seg.

– Jeg har sett folk kjøpe indrefilet og krabbeklør. Hvis ikke jeg har råd til den type mat på min lønn, skal ikke noen som mottar offentlig støtte kunne gjøre det, heller.

Det sa Rick Brattin, en republikansk politiker i Missouri til Washington Post.

LES OGSÅ: Obama vil redusere skillet mellom fattig og rik i USA

Moralisme

Han sier altså at folk spiser mat de ikke burde når de tjener så lite og mottar offentlig støtte. For å få en slutt på det går lovforslaget ut på å begrense hva slags type matvarer man kan kjøpe på matkuponger. Kjeks, chips, energidrikker, brus, sjømat og biff skal ikke være lov.

Nå er kanskje ikke krabbe­klør det første som frister en sulten skrott, men det er noe dypt problematisk med denne typen lovforslag, uansett hvor i verden vi er: At folk med penger skulle ha et slags moralsk overtak på dem som ikke har det. Og at det over­taket gir en rett til å bestemme hva andre skal kunne kjøpe og spise.

Politikere som støtter forslaget, bruker helse og ernæring som begrunnelse. Da er det jo merkelig at sjømat og biff kommer på listen.

Surfer med hummer

Enkelthistorier om folk som misbruker matkuponger, er en del av retorikken og lette å trekke fram. TV-kanalen Fox News viste i 2013 fram en ung surfer som hevdet han brukte kupongene til sushi og hummer og levde det gode liv uten jobb, men med fin bil.

Denne historien passer godt inn i det Washington Post kaller en «langvarig, republikansk mistanke om at fattige bruker matkuponger for å kjøpe luksusvarer».

Følg oss på Facebook og Twitter!

I Kansas er folk som mottar stønader, også i vinden. Der er et annet lovforslag, men i samme, moralistiske gate: Familier som mottar hjelp, skal ikke bruke disse pengene til å gå i svømmehallen, på kino, gamble eller tatovere seg på statens regning. Begrunnelsen er blant annet å «presse folk som har behov for hjelp, til å bruke midlene mer fornuftig».

Pengene skal heller ikke brukes til blant annet å skaffe seg ­piercing, ta massasje, spa, hunde­- eller hesteløp, turer på cruiseskip eller betale for klarsynte og healere.

Denne brokete lista blir nesten komisk hvis det ikke var for den stigmatiserende tanken bak. Man går ut fra at folk bruker pengene ufornuftig. Fordi de er ­fattige?

Diskriminerende

Guvernør Sam Browback, som signerte forslaget, sa det var for å løfte folk ut av fattigdom og inn i jobb. Det er ikke vanskelig å forstå at det ikke er lurt bruke penger på tatovering hvis du har lite å rutte med. En tur på et cruiseskip antar jeg også er langt, langt unna.

Men en tur i svømmehallen? Skal det være noe fattigfolk bør holde seg unna?

I Brasil har derimot regjeringen­ innført et kulturkort som gir fattige arbeidere 50 reales, cirka­ 135 norske kroner, i måneden de kan bruke på kultur. Kultur­ministeren mener at det er viktig også å gi fattige arbeidere føde for sjelen. Pengene kan brukes på alt fra billetter til kino, teater eller konserter, til bøker, blader og musikkinstrumenter.

Det amerikanske forslaget sier egentlig at de som er fattige,­ skal oppføre seg annerledes enn ­andre. Og at de ikke fortjener det samme som de som har penger og jobb. De er tross alt fattige, og bør være takknemlig for hver lille smule som faller fra de ­rikes bord.

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter