Forakten for Breivik

Ukens gladsak: Anders Behring Breivik vil sultestreike. Hahahahaha! Slik kan Twitter og Facebook oppsummeres etter nyheten i forrige uke om at terrordømte Breivik vil sulte seg til døde på grunn av strengere soningsforhold.

«Patetiske, ynkelige monstre» er det lov å forakte offentlig. Avstanden mellom slike som ham og oss er så uendelig stor. Anders Behring Breivik er ikke et menneske. Han er bare ond.

LES OGSÅ: Meditasjon er ikke til for å bygge opp egoet

Nye dødssynder

Terroristen har kanskje fått direkte betydning for hvilke menneskelige egenskaper nordmenn tar mest avstand fra. Fanatisme er blitt en av de nye norske dødssyndene, ifølge en reportasje i A-magasinet før helgen.

Kort oppsummert har den svenske professoren Stefan Einhorn bedt tusen svensker og tusen nordmenn velge de verste personlige egenskapene de kan tenke seg. Inspirert av de sju dødssyndene i katolsk tradisjon har han laget en ny liste over «dødssynder». Den norske listen er slik: Undertrykkelse, falskhet, hensynsløshet, hat, fremmedfiendtlighet, fanatisme og hevnlyst.

Det påfallende med listen er imidlertid at vi ikke gjenkjenner og aksepterer disse «syndene» hos oss selv. «Her er listen over hva vi forakter mest,» skriver journalisten allerede i ingressen.

Undertrykkelse skjer i regimer langt borte. Hvem ser på seg selv som falsk eller hensynsløs? Er det sannsynlig at vi har oss selv i tankene når vi krysser av for fremmedfiendtlighet? Professor Einhorn tror selv at vi har Breivik i bakhodet når vi nevner fanatismen.

«Det gjennomgående perspektivet på listen er at det dreier seg om ting andre gjør», kommenterer Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi.

LES OGSÅ: Farlig å lefle med at 22.-juli var Guds vrede

Personlige problemer

Kontrasten til den klassiske listen over «dødssynder» er stor. Her er de dårlige egenskapene hovmod, begjær, fråtseri, grådighet, latskap, vrede og misunnelse.

For noen generasjoner siden var dette synder alle forholdt seg til. Det var nærmest en sjekkliste man skulle teste seg på, be om tilgivelse for, og bekjempe hos seg selv.

Nå vet vi knapt hva det er lenger. Hovmodet forsvant fra språket da vi tok oppgjøret med janteloven. Begjær og grådighet er nærmest positive drivkrefter i et liberalistisk og kapitalistisk samfunnssystem. Fråtsing er blitt et annet ord for å nyte livet.

LES OGSÅ: Slik er det å bli gammel

Ondt potensial

Om de sju klassiske dødssyndene kan virke fremmede, var målet med listen å vise grunnleggende brister i alle mennesker. Det som gjorde Breivik til terrorist, finnes dypest sett i oss selv. Fordi vi ikke ser dette, blir avstanden mellom han og oss så stor. Da kan vi tillate oss å umenneskeliggjøre ham. Resultatet er åpenlys forakt.

Selv ser vi bort når vi definerer det onde. Det er nettrollene som er fremmedfiendtlige, ikke vi. Det er de religiøse fundamentalistene som er fanatiske, ikke vi. Det onde er parkert så langt borte fra oss, at selv kirken har strøket setningen «... og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte» fra den felles syndsbekjennelsen.

Men vi har det onde potensialet, alle sammen. I et annet samfunn, med lavere levekår og høyere konfliktnivå, kunne du og jeg fort blitt det vi forakter nå. En krig kunne gjort mange av oss til massemordere. Et liv uten kjærlighet kunne skapt det samme flammende hatet i oss som terrorister bærer på.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Nødvendig innsikt

Det er menneskelig å være ond. Det har biskop Desmond Tutu sett mange bevis på, som leder for Sannhets- og forsoningskommisjonen etter apartheidregimets fall i Sør-Afrika. Men da han under sitt siste Norges-besøk snakket om tilgivelse av Anders Behring Breivik, ble han møtt med hoderisting.

Tanken om at Breivik er som oss, er fullstendig fremmed. Vi gjenkjenner ham ikke i oss selv.

Gjenkjennelsen trenger ikke ha religiøs begrunnelse. En psykolog kunne brukt andre begreper for å si det samme. Men vi trenger denne innsikten. Vi trenger ordene som forteller oss hva det betyr å være menneske, både på godt og ondt. Vi trenger bekjennelsen av «den onde lyst i mitt hjerte».

LES OGSÅ: – Mest bråk blant ildsjelene

Foraktens rot

Det motsatte er nemlig selvgodhet – et annet ord for hovmod. Selvgodheten gir oss ikke bare dyp forakt for Anders Behring Breivik. Den får oss til å forakte hverandre. Den gjør oss intolerante. Den får oss til å fornekte menneskeverdet som en prinsipiell verdi – som noe som gjelder alle.

Og siden selvgodheten ikke er forankret i den vi er, men i den vi ønsker å være, får den oss dypest sett til å forakte oss selv.

LES OGSÅ: Krever gransking av norsk Kenya-terrorist