Nyheter

Fadderbarn 
gir nærhet

Mange som gir til fadderbarn, ville ikke nødvendigvis gitt til andre.

Antall norske faddere er rekordhøyt og det fortsetter å stige. Dette gir grunn til glede, uten at det betyr at ordningen er uproblematisk. Fagdirektør Øyvind Eggen i Norad påpeker at det er en avstand mellom nordmenns interesse for fadderbarn og holdningen at hjelpeorganisasjoner skal ha så lave administrative kostnader som mulig. Bistandsforsker Anne Welle-Strand poengterer at vi ikke vet om fadderordningen hjelper barn ut av fattigdommen.

Organisasjonene er tjent med å ta begge innspill på alvor. Å holde administrasjonsutgiftene nede og å vite om pengene som blir gitt, resulterer i positive endringer i barns levekår, er naturlige mål. Men på samme tid er det umulig å se bort fra at fadderordningen skaffer ekstra midler til en god sak, som også Eggen er innom: Mange som gir til fadderbarn, ville ikke nødvendigvis gitt til andre.

LES OGSÅ: – Rike faddere er ingen løsning

Gir nærhet

Dette er vesentlig. Fadderordningen gir en nærhet til barn som trenger hjelp utenfra. Giverne får et bilde av et barn som de kan forholde seg nært og konkret til. De kan sende brev og på ulike måter holde kontakten med dem. Det finnes også mange historier om at det er knyttet varige bånd mellom ­fadderbarn og deres familie og nærmeste, og norske familier.

I en ideell verden ville ikke behovet for fadderordningen vært like stort. Da hadde gavene til bistandsorganisasjonene kommet inn, uavhengig av den nærheten som etableres gjennom at vi som har råd til å gi, får et bilde av et lite barn å se på. Men denne verdenen eksisterer ikke. Når vi da vet at bare Redd Barna, SOS-barnebyer, Plan Norge, Strømmestiftelsen og Misjonsalliansen har om lag 350.000 faddere i alt, er det umulig å overse at dette har en stor positiv effekt. Fadderne gir organisasjonene årlig én milliard kroner.

LES OGSÅ: Norge omfavner fadderbarn

Falskt bilde

Den viktigste utfordringen for organisasjonene, ligger i at fokuseringen på barns enkeltskjebner kan gi et falskt bilde av den fattige verden og menneskene som bor der. Her må organisasjonene skjerpe sin kommunikasjonsstrategi slik at informasjonen ikke gjør de fattige til stakkarer uten evne eller vilje til å ta tak i sin egen skjebne. Gi oss flere nyanser, flere fakta, flere historier om det som lykkes. Da kan vi glede oss helhjertet over den sterke veksten i nordmenn som vil gi fadderbarn et bedre liv.

Les mer om mer disse temaene:

Helge Simonnes

Helge Simonnes

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter