Nyheter

Dømt for frykt

Jæren tingrett legger til grunn at politikk og religion kan holdes atskilt. Det kan de ikke.

Hva hvis Malika Bayan var frisør, og to nynazister sto utenfor ­døren hennes og ville bli klippet? Spørsmålet er stilt av flere, og antydet av artisten Alexander Stenerud i tegningen over. Tirsdag la han den ut på Facebook.

Kanskje var han inspirert av den tidligere Frp-ordføreren i Oslo, Peter N. Myhre. Mandag kommenterte Myhre dommen i Jæren tingrett, der frisør Merete Hodne fikk 10.000 kroner i bot for å ha nektet muslimen Malika Bayan å farge håret fordi hun brukte hijab: «Så hvis en mann iført naziuniform kommer inn i en frisørsalong så skal frisøren bare høflig si «Velkommen, sitt bare ned herr oversturmbannführer, hvordan skal vi ha det i dag?».

Scenariet er slett ikke utenkelig. Det er en vanlig aktivistmetode­ å framprovosere en reaksjon for å oppnå en rettsavgjørelse eller debatt. I så fall ville en muslimsk frisør ha et problem den dagen Alexander Steneruds sortkledde skinheads droppet opp på trappa. Og de fleste av oss ville ha stor sympati med henne hvis hun smekket igjen låsen og heller valgte boten.

Noe er tillatt

Jusprofessor Geir Woxholt har tilsynelatende parkert denne problemstillingen i gårsdagens VG. Han påpeker at straffelovens paragraf 186 kun rammer diskriminering «på grunn av personens hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne». Altså rammer den ikke dersom man diskriminerer noen på grunn av politisk syn.

Den hypotetiske muslimske frisøren kunne altså med loven i hånd nektet nynazister adgang, mens hun ikke kunne nektet en jøde med kalott den samme ­adgangen.

I Jæren tingrett forklarte frisør Merete Hodne at hun så på hijab som et symbol på politisk ekstremisme. Hun sa at hun var livredd denne ekstremismen.

Retten valgte å avvise at dette var hovedmotivet. Det synes de å ha hatt gode grunner til. ­Ifølge avisenes referat, uttalte den samme­ Hodne at hun var klar over at motivasjonen for å bære hijab var å ikke vise håret for menn. Det er ikke akkurat et politisk standpunkt.

Sammenblanding

Utfordringen til både Jæren tingrett, professor Woxholt og norsk lovgivning, at man legger til grunn at det er mulig å skille mellom ­religiøs og politisk ideologi. I virkeligheten er det svært vanskelig å argumentere prinsipielt for dette skillet.

Både religionen og politikken gir oss utallige eksempler på ting er sammenvevd. Da tenker jeg ikke bare på at all politisk ideologi er grunnlagt på forestillingen om at noen verdier er bedre enn andre, og at noen av dem tar utgangspunkt i en utopisk idé om en perfekt samfunnsorden.

Jeg tenker også på at det knapt finnes noen religion uten politiske konsekvenser. Den kristne etikken er for eksempel universell – den hevder å være rett og god for alle mennesker. Dette er utgangspunktet for Europas ­kristendemokratiske partier.

Islamkritikerne har et poeng når de påpeker at dette i enda større grad gjelder islam. Det ­eksisterte ikke noe skille mellom religion og politikk på profeten Muhammeds tid, og gjør det heller ikke i islamske stater i dag. Når denne sammenblandingen praktiseres på en totalitær måte, blir de skremt, og reagerer slik skremte mennesker gjerne gjør: med hat og diskriminering.

For disse miljøene er dommen mot Merete Hodne nok en ­bekreftelse av at det norske samfunnet nekter å forholde seg til fakta, ja man er rett og slett blitt lurt.

Uvitenhet

Problemet til Hodne­ og dem som støtter henne på nettet, er ikke at de påstår at islam også er politisk, men at de mer eller mindre bevisst har lukket ­øynene for alt som kan nyansere oppfatningen deres.

For det første tar de ikke inn over seg at ingen religion er en enhetlig størrelse, det finnes et enormt spenn av oppfatninger. Selv om enkelte muslimer hevder at islam kun kan tolkes på deres måte, så er det et observerbart faktum at dette ikke stemmer. Det gjelder ikke minst i Norge, der de fleste muslimer ønsker demokrati og ingen hittil har utført en terroraksjon.

For det andre tar hun ikke høyde for at selv om islam er sammenvevd med politikk i islamske stater, så er de færreste innbyggerne det. Totalitære regimer slipper ikke vanlige muslimer til i politikken. Muslimer flest klekker ikke ut planer for kriger, straffer og terroraksjoner. I stedet klekker de ut planer for hvordan de skal skaffe mat til familien, hvordan de skal få råd til ny bil, eller lurer på hvor mye det vil koste å rotfylle den jekselen som verker så grusomt.

Dette er informasjon som ligger åpent tilgjengelig for Merete Hodne. Men hun forholder seg ikke til den. I stedet går hun rundt og er redd for muslimene hun møter. Helt uten grunn.

Det er ingen forbrytelse å være redd og uvitende. Men hvis visse kriterier er oppfylt, er det en forbrytelse å diskriminere på grunn av denne frykten. Det er egentlig det Jæren tingrett har slått fast.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter