Det kristne IS?

I kjølvannet av Paris og Brussel blir det rimelig nok snakk om ekstrem islam. Og i middagsselskaper eller sosiale medier skjer det ofte at noen prøver å sette likhetstegn mellom islamistene og kristne ekstremister.

Vi humanister pleier ikke å skygge unna en diskusjon om kristne slemminger, men slike sammenligninger har jeg gjerne stått over. For selv om alle religioner og livssyn bærer i seg et potensial for ekstremisme, er det muslimene som herjer verst for tiden.

Det retoriske trumfkortet blir «hva er det kristne IS?». Noe sånt må man tilbake til middelalderen for å finne, har jeg tenkt lenge. Men i det siste har det slått meg at vi faktisk har hatt noe som minner påfallende om den islamske staten, i moderne tid, i Europa.

LES OGSÅ: Islamisme er ikke religion, men ideologi

Bar poser med fedrelandets jord rundt halsen

De kalte seg Erkeengel Mikaels Legion, men det er under navnet Jerngarden at de er blitt stående i historien. Legionen ble grunnlagt av den unge rumeneren Corneliu Codreanu i 1927, med brodd mot både kommunisme og kapitalisme, begge deler sett på som jødiske foreteelser. Codreanu hadde en magnetisk personlighet, og da han ble drept i 1937 hadde bevegelsen en martyr.

På overflaten kunne legionærene i sine grønne skjorter framstå som bare en lokal variant av de tyske brunskjortene og italienske svartskjortene. Men der både de tyske og italienske regimene var temmelig sekulære, var Jerngarden tungt preget av ortodoks kristendom. Det var ikke bare nasjonen som skulle frelses, rumenernes sjeler skulle også overleveres til Gud. Mystikken var dyp. Medlemmene drakk hverandres blod i nattlige ritualer. Det litt vampyriske preget ble enda sterkere av at legionærene bar poser med fedrelandets jord rundt halsen.

LES OGSÅ: Fremmedkrigere motiveres ikke lenger av religion

Sadistiske propagandafilmer

Jerngarden kunne fint konkurrere med IS’ sadistiske propagandafilmer. I Jerngardens mest beryktede pogrom ble et slakteri tatt i bruk og jødiske barn myrdet i en parodi på kosherslakt. Jeg skal spare leserne for detaljene.

Dødskultusen gjennomsyret legionen, slag­ordet var «lenge leve døden!» Særlig merkes det i ­musikken, som du kan høre på plater og You­Tube. I legionens sanger møtes det heroiske og det ­melankolske, det handlet om å vinne eller dø, om å møte døden med et smil. Jeg blir slått av likheten med kormusikken til IS.

Det er også ideologiske forskjeller. Jerngarden­ var ultranasjonalister, mens IS’ vekt på den muslimske umma-en minner mer om moderne ­nynazisme, der fellestrekk på tvers av landegrenser forener («din rase er din nasjon»).

Jerngarden kunne kanskje vært en historisk ­parentes, men påvirker verden fremdeles. En grunn er at flere av religionsfagets «fedre», som Mircea Eliade, hadde bakgrunn som sympatisører. Hvordan dette har påvirket religionsvitenskapen er en pågående debatt.

LES OGSÅ: Dette skal PST lære av norske islamister

Vår Che Guevara

En annen grunn er at Corneliu Codreanus ideologi og eksempel påvirker en rekke organisasjoner også i Skandinavia, og på høyreekstreme nettfora er han utropt til «vår Che Guevara». Passende nok kan du kjøpe t-skjorter prydet av ansiktet hans, ungt og kjekt, med intenst blikk.

Kanskje kan Codreanu og Jerngarden lære oss noe om appellen til IS og andre ideologiske konstruksjoner, som får unge mennesker som drømmer om noe annet til å søke seg til døden i stedet for livet.

***

Jeg vedder på at noen kommer til å spørre «men hva er ateistenes IS, da?». Herved foreslås Røde Khmer i Kambodsja. Den organisasjonen har jeg som ateist omtrent samme forhold til som du som er kristen har til Jerngarden.