Det handler om noe større

Søndagsåpne butikker var en av de liberalistiske fanesakene som Høyre og Fremskrittspartiet løftet fram i valgkampen for nær to år siden. I Sundvollen-erklæringene var det full enighet mellom de to partiene at dette skulle gjennomføres.

Muligens er Erna Solberg og Siv Jensen en smule overrasket over den sterke, folkelige motstanden mot søndagsåpne butikker. Det som skulle vært en enkel sak å få gjennomført under modernitetens vimpel, er blitt en politisk sak som engasjerer svært mange.

Regjeringen har fått kritikk for at lovendringsforslaget er dårlig forberedt. I høringsnotatet argumenteres det ikke bredt og dypt nok for endringene. Heldigvis har vi et system i Norge der de ulike interessentene i sakene får anledning til å uttale seg. Denne refleksjonsfasen er et godt kvalitetstegn for et demokratisk samfunn.

LES OGSÅ: Kommunekamp for søndagsfri

Høringsfristen for søndagsåpne butikker er satt til 30. juni. Vårt Land har gått gjennom uttalelsene fra 109 kommuner. Hele 101 av disse ber regjeringen droppe hele ideen. Bare to kommuner støtter forslaget fullt ut.

Vårt Land har tidligere meldt at mange av de store, høyrestyrte kommunene er negative til forslaget fra regjeringen. Noen av kommune har rene næringspolitiske argumenter for sin motstand. De frykter at nærbutikkene skal få problemer. Ofte er dette virksomheter som drives av familien i fellesskap. Søndagen har vært den jobbfrie dagen. De små butikkene kan bli tvunget til å holde åpent for å demme opp for konkurransen fra de store butikkjedene.

Søndagsåpne butikker vil føre til en generell aktivitetsøkning i samfunnet, så som mer transport, flere arbeiderreiser og økt bilbruk fra kundenes side. Noen kommuner mener at miljøperspektivet må trekkes inn.

Norske kommuner dveler ikke så mye ved helligdagsfred og religiøse ordninger, men de har skjønt at det handler om noe større enn at folk skal kunne oppsøke butikken når de måtte ønske.

Diskuter på Verdidebatt