Nyheter

Derfor kartlegger vi trosmakten

Mye kommer til å skje på tros- og livssynsfeltet de kommende årene. Vi har krav på å vite hvem som bestemmer.

I mange måneder har en gruppe i Vårt Lands redaksjon jobbet med å finne ut hvem som har makt på tros- og livssynsfeltet i Norge. Hvorfor gjør vi dette? For meg gir svaret seg selv: Å kartlegge, undersøke og utfordre makt er en del av journalistikkens primæroppdrag. Kanskje burde både vi og andre norske medier brukt større ressurser på dette.

Ikke slik å forstå at det er noe galt med å ha makt, men i et demokratisk samfunn har ledere makt på vegne av andre. Derfor bør utøvelsen være mest mulig transparent.

LES OGSÅ: – Religiøs makt må kartlegges

Mye står på spill

Sist gang Vårt Land kartla makten på vårt felt, var i 1993. Med de endringene på tros- og livssynsfeltet som skjer nå, er det høy tid å gjøre det igjen. Større mangfold i befolkningen, mer individualistisk trosutøvelse og ikke minst løsnede bånd mellom stat og kirke ligger som et tydelig bakteppe.

En stortingsmelding er under utarbeidelse, der den rause, offentlige pengestøtten til tros- og livssynssamfunn skal gjennomgås. Videre: Hvilken rolle skal Den norske kirke spille i det store fellesskapet? Hvor livssynsåpent skal samfunnet være? Skal det være egne regler for hva som kan sies fra talerstoler i kirker og moskeer? Mye står på spill. Vi har krav på å få vite hvem som påvirker disse avgjørelsene.

LES MER: Helleland henter Stålsett-rapporten opp av skuffen

Ingen eksakt vitenskap

Hvem som helst kan ramse opp viktige posisjoner, men en maktkartlegging er noe mer. Vi ønsker å vise fram hvem som har makt i kraft av andres svakhet eller manglende interesse, hvem som spiller kortene sine på en måte som gir mer makt enn posisjonen tilsier, hvem som har makt i kraft av bekjentskaper og personlige egenskaper – og mye annet.

LES MER: Advarer mot å la integrering styre tros- og livssynspolitikken

Mange av våre kilder peker på innflytelse over penger og lovverk som de viktigste kjennetegnene ved en mektig person på tros- og livssynsfeltet. Derfor kan det synes paradoksalt at det er ganske få politikere blant dem vi anser som de 100 mektigste.

Maktkartlegging er ingen eksakt vitenskap. Vi presenterer derfor aktørene i bolker på 20 av gangen – urangert innad. I morgen kommer de 20 første. Følg med!

Se maktkartet her (publiseres lørdag 1. oktober)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter